1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 og de byttet sin ære* mot billedet av en okse, som eter gress. / {* 5MO 10, 21.}
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde*, / {* d.e. de livløse avgudsbilleder.}
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 for de var gjenstridige mot hans* Ånd, og han talte tankeløst med sine leber. / {* d.e. Guds.}
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene*. / {* d.e. avgudene.}
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
1 Praise Yahweh!
Give thanks to Yahweh, for he is good,
for his loving kindness endures forever.
2 Who can utter the mighty acts of Yahweh,
or fully declare all his praise?
3 Blessed are those who keep justice.
Blessed is one who does what is right at all times.
4 Remember me, Yahweh, with the favor that you show to your people.
Visit me with your salvation,
5 that I may see the prosperity of your chosen,
that I may rejoice in the gladness of your nation,
that I may glory with your inheritance.
6 We have sinned with our fathers.
We have committed iniquity.
We have done wickedly.
7 Our fathers didn’t understand your wonders in Egypt.
They didn’t remember the multitude of your loving kindnesses,
but were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
8 Nevertheless he saved them for his name’s sake,
that he might make his mighty power known.
9 He rebuked the Red Sea also, and it was dried up;
so he led them through the depths, as through a desert.
10 He saved them from the hand of him who hated them,
and redeemed them from the hand of the enemy.
11 The waters covered their adversaries.
There was not one of them left.
12 Then they believed his words.
They sang his praise.
13 They soon forgot his works.
They didn’t wait for his counsel,
14 but gave in to craving in the desert,
and tested God in the wasteland.
15 He gave them their request,
but sent leanness into their soul.
16 They envied Moses also in the camp,
and Aaron, Yahweh’s saint.
17 The earth opened and swallowed up Dathan,
and covered the company of Abiram.
18 A fire was kindled in their company.
The flame burned up the wicked.
19 They made a calf in Horeb,
and worshiped a molten image.
20 Thus they exchanged their glory
for an image of a bull that eats grass.
21 They forgot God, their Savior,
who had done great things in Egypt,
22 wondrous works in the land of Ham,
and awesome things by the Red Sea.
23 Therefore he said that he would destroy them,
had Moses, his chosen, not stood before him in the breach,
to turn away his wrath, so that he wouldn’t destroy them.
24 Yes, they despised the pleasant land.
They didn’t believe his word,
25 but murmured in their tents,
and didn’t listen to Yahweh’s voice.
26 Therefore he swore to them
that he would overthrow them in the wilderness,
27 that he would overthrow their offspring among the nations,
and scatter them in the lands.
28 They joined themselves also to Baal Peor,
and ate the sacrifices of the dead.
29 Thus they provoked him to anger with their deeds.
The plague broke in on them.
30 Then Phinehas stood up and executed judgment,
so the plague was stopped.
31 That was credited to him for righteousness,
for all generations to come.
32 They angered him also at the waters of Meribah,
so that Moses was troubled for their sakes;
33 because they were rebellious against his spirit,
he spoke rashly with his lips.
34 They didn’t destroy the peoples,
as Yahweh commanded them,
35 but mixed themselves with the nations,
and learned their works.
36 They served their idols,
which became a snare to them.
37 Yes, they sacrificed their sons and their daughters to demons.
38 They shed innocent blood,
even the blood of their sons and of their daughters,
whom they sacrificed to the idols of Canaan.
The land was polluted with blood.
39 Thus they were defiled with their works,
and prostituted themselves in their deeds.
40 Therefore Yahweh burned with anger against his people.
He abhorred his inheritance.
41 He gave them into the hand of the nations.
Those who hated them ruled over them.
42 Their enemies also oppressed them.
They were brought into subjection under their hand.
43 He rescued them many times,
but they were rebellious in their counsel,
and were brought low in their iniquity.
44 Nevertheless he regarded their distress,
when he heard their cry.
45 He remembered for them his covenant,
and repented according to the multitude of his loving kindnesses.
46 He made them also to be pitied
by all those who carried them captive.
47 Save us, Yahweh, our God,
gather us from among the nations,
to give thanks to your holy name,
to triumph in your praise!
48 Blessed be Yahweh, the God of Israel,
from everlasting even to everlasting!
Let all the people say, "Amen."
Praise Yah!