1 Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.

2 Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;

3 fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,

4 og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.

5 Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?

6 Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;

7 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

8 I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.

9 Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.

10 For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

11 men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,

12 så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,

13 og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.

14 Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!

15 Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

16 Om nogen har ører å høre med, han høre!

17 Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.

18 Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?

19 Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.

20 Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

21 For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,

22 hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.

23 Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.

24 Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;

25 men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.

26 Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.

27 Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

28 Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.

29 Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.

30 Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.

31 Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.

32 Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.

33 Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,

34 og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!

35 Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.

36 Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.

37 Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.

1 Then the Pharisees and some of the scribes gathered together to him, having come from Jerusalem. 2 Now when they saw some of his disciples eating bread with defiled, that is unwashed, hands, they found fault. 3 (For the Pharisees and all the Jews don’t eat unless they wash their hands and forearms, holding to the tradition of the elders. 4 They don’t eat when they come from the marketplace unless they bathe themselves, and there are many other things which they have received to hold to: washings of cups, pitchers, bronze vessels, and couches.) 5 The Pharisees and the scribes asked him, "Why don’t your disciples walk according to the tradition of the elders, but eat their bread with unwashed hands?"

6 He answered them, "Well did Isaiah prophesy of you hypocrites, as it is written,

‘This people honors me with their lips,

but their heart is far from me.

7 They worship me in vain,

teaching as doctrines the commandments of men.’

8 "For you set aside the commandment of God, and hold tightly to the tradition of men—the washing of pitchers and cups, and you do many other such things." 9 He said to them, "Full well do you reject the commandment of God, that you may keep your tradition. 10 For Moses said, ‘Honor your father and your mother;’ and, ‘He who speaks evil of father or mother, let him be put to death.’ 11 But you say, ‘If a man tells his father or his mother, "Whatever profit you might have received from me is Corban,"’" that is to say, given to God, 12 "then you no longer allow him to do anything for his father or his mother, 13 making void the word of God by your tradition which you have handed down. You do many things like this."

14 He called all the multitude to himself and said to them, "Hear me, all of you, and understand. 15 There is nothing from outside of the man that going into him can defile him; but the things which proceed out of the man are those that defile the man. 16 If anyone has ears to hear, let him hear!"

17 When he had entered into a house away from the multitude, his disciples asked him about the parable. 18 He said to them, "Are you also without understanding? Don’t you perceive that whatever goes into the man from outside can’t defile him, 19 because it doesn’t go into his heart, but into his stomach, then into the latrine, making all foods clean?" 20 He said, "That which proceeds out of the man, that defiles the man. 21 For from within, out of the hearts of men, proceed evil thoughts, adulteries, sexual sins, murders, thefts, 22 covetings, wickedness, deceit, lustful desires, an evil eye, blasphemy, pride, and foolishness. 23 All these evil things come from within and defile the man."

24 From there he arose and went away into the borders of Tyre and Sidon. He entered into a house and didn’t want anyone to know it, but he couldn’t escape notice. 25 For a woman whose little daughter had an unclean spirit, having heard of him, came and fell down at his feet. 26 Now the woman was a Greek, a Syrophoenician by race. She begged him that he would cast the demon out of her daughter. 27 But Jesus said to her, "Let the children be filled first, for it is not appropriate to take the children’s bread and throw it to the dogs."

28 But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children’s crumbs."

29 He said to her, "For this saying, go your way. The demon has gone out of your daughter."

30 She went away to her house, and found the child having been laid on the bed, with the demon gone out.

31 Again he departed from the borders of Tyre and Sidon, and came to the sea of Galilee through the middle of the region of Decapolis. 32 They brought to him one who was deaf and had an impediment in his speech. They begged him to lay his hand on him. 33 He took him aside from the multitude privately and put his fingers into his ears; and he spat and touched his tongue. 34 Looking up to heaven, he sighed, and said to him, "Ephphatha!" that is, "Be opened!" 35 Immediately his ears were opened, and the impediment of his tongue was released, and he spoke clearly. 36 He commanded them that they should tell no one, but the more he commanded them, so much the more widely they proclaimed it. 37 They were astonished beyond measure, saying, "He has done all things well. He makes even the deaf hear and the mute speak!"