1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:

2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!

3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.

4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.

5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?

6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.

7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.

8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.

9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!

11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.

12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.

13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.

14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.

15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.

17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.

18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.

19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.

20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.

21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.

22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!

23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.

24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.

25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!

26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.

27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste

28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?

29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!

31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?

32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.

33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

1 When they came near to Jerusalem, to Bethsphage and Bethany, at the Mount of Olives, he sent two of his disciples 2 and said to them, "Go your way into the village that is opposite you. Immediately as you enter into it, you will find a young donkey tied, on which no one has sat. Untie him and bring him. 3 If anyone asks you, ‘Why are you doing this?’ say, ‘The Lord needs him;’ and immediately he will send him back here."

4 They went away, and found a young donkey tied at the door outside in the open street, and they untied him. 5 Some of those who stood there asked them, "What are you doing, untying the young donkey?" 6 They said to them just as Jesus had said, and they let them go.

7 They brought the young donkey to Jesus and threw their garments on it, and Jesus sat on it. 8 Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees and spreading them on the road. 9 Those who went in front and those who followed cried out, "Hosanna! Blessed is he who comes in the name of the Lord! 10 Blessed is the kingdom of our father David that is coming in the name of the Lord! Hosanna in the highest!"

11 Jesus entered into the temple in Jerusalem. When he had looked around at everything, it being now evening, he went out to Bethany with the twelve.

12 The next day, when they had come out from Bethany, he was hungry. 13 Seeing a fig tree afar off having leaves, he came to see if perhaps he might find anything on it. When he came to it, he found nothing but leaves, for it was not the season for figs. 14 Jesus told it, "May no one ever eat fruit from you again!" and his disciples heard it.

15 They came to Jerusalem, and Jesus entered into the temple and began to throw out those who sold and those who bought in the temple, and overthrew the money changers’ tables and the seats of those who sold the doves. 16 He would not allow anyone to carry a container through the temple. 17 He taught, saying to them, "Isn’t it written, ‘My house will be called a house of prayer for all the nations?’ But you have made it a den of robbers!"

18 The chief priests and the scribes heard it, and sought how they might destroy him. For they feared him, because all the multitude was astonished at his teaching.

19 When evening came, he went out of the city. 20 As they passed by in the morning, they saw the fig tree withered away from the roots. 21 Peter, remembering, said to him, "Rabbi, look! The fig tree which you cursed has withered away."

22 Jesus answered them, "Have faith in God. 23 For most certainly I tell you, whoever may tell this mountain, ‘Be taken up and cast into the sea,’ and doesn’t doubt in his heart, but believes that what he says is happening, he shall have whatever he says. 24 Therefore I tell you, all things whatever you pray and ask for, believe that you have received them, and you shall have them. 25 Whenever you stand praying, forgive, if you have anything against anyone; so that your Father, who is in heaven, may also forgive you your transgressions. 26 But if you do not forgive, neither will your Father in heaven forgive your transgressions."

27 They came again to Jerusalem, and as he was walking in the temple, the chief priests, the scribes, and the elders came to him, 28 and they began saying to him, "By what authority do you do these things? Or who gave you this authority to do these things?"

29 Jesus said to them, "I will ask you one question. Answer me, and I will tell you by what authority I do these things. 30 The baptism of John—was it from heaven, or from men? Answer me."

31 They reasoned with themselves, saying, "If we should say, ‘From heaven;’ he will say, ‘Why then did you not believe him?’ 32 If we should say, ‘From men’"—they feared the people, for all held John to really be a prophet. 33 They answered Jesus, "We don’t know."

Jesus said to them, "Neither will I tell you by what authority I do these things."