1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

14 Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. / {* d.e. et stort sjødyr.}

15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

1 God, why have you rejected us forever?

Why does your anger smolder against the sheep of your pasture?

2 Remember your congregation, which you purchased of old,

which you have redeemed to be the tribe of your inheritance:

Mount Zion, in which you have lived.

3 Lift up your feet to the perpetual ruins,

all the evil that the enemy has done in the sanctuary.

4 Your adversaries have roared in the middle of your assembly.

They have set up their standards as signs.

5 They behaved like men wielding axes,

cutting through a thicket of trees.

6 Now they break all its carved work down with hatchet and hammers.

7 They have burned your sanctuary to the ground.

They have profaned the dwelling place of your Name.

8 They said in their heart, "We will crush them completely."

They have burned up all the places in the land where God was worshiped.

9 We see no miraculous signs.

There is no longer any prophet,

neither is there among us anyone who knows how long.

10 How long, God, shall the adversary reproach?

Shall the enemy blaspheme your name forever?

11 Why do you draw back your hand, even your right hand?

Take it from your chest and consume them!

12 Yet God is my King of old,

working salvation throughout the earth.

13 You divided the sea by your strength.

You broke the heads of the sea monsters in the waters.

14 You broke the heads of Leviathan in pieces.

You gave him as food to people and desert creatures.

15 You opened up spring and stream.

You dried up mighty rivers.

16 The day is yours, the night is also yours.

You have prepared the light and the sun.

17 You have set all the boundaries of the earth.

You have made summer and winter.

18 Remember this, that the enemy has mocked you, Yahweh.

Foolish people have blasphemed your name.

19 Don’t deliver the soul of your dove to wild beasts.

Don’t forget the life of your poor forever.

20 Honor your covenant,

for haunts of violence fill the dark places of the earth.

21 Don’t let the oppressed return ashamed.

Let the poor and needy praise your name.

22 Arise, God! Plead your own cause.

Remember how the foolish man mocks you all day.

23 Don’t forget the voice of your adversaries.

The tumult of those who rise up against you ascends continually.