1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

3 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

1 In Yahweh, I take refuge.

How can you say to my soul, "Flee as a bird to your mountain"?

2 For, behold, the wicked bend their bows.

They set their arrows on the strings,

that they may shoot in darkness at the upright in heart.

3 If the foundations are destroyed,

what can the righteous do?

4 Yahweh is in his holy temple.

Yahweh is on his throne in heaven.

His eyes observe.

His eyes examine the children of men.

5 Yahweh examines the righteous,

but his soul hates the wicked and him who loves violence.

6 On the wicked he will rain blazing coals;

fire, sulfur, and scorching wind shall be the portion of their cup.

7 For Yahweh is righteous.

He loves righteousness.

The upright shall see his face.