1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

2 Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

3 både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

4 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

5 Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

6 Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

7 de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

8 En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

9 - for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

10 så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

11 Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

12 Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

13 Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

14 Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.

15 Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

16 Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.

17 Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

18 For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

19 Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

20 så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.

21 Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.

1 Hear this, all you peoples.

Listen, all you inhabitants of the world,

2 both low and high,

rich and poor together.

3 My mouth will speak words of wisdom.

My heart will utter understanding.

4 I will incline my ear to a proverb.

I will solve my riddle on the harp.

5 Why should I fear in the days of evil,

when iniquity at my heels surrounds me?

6 Those who trust in their wealth,

and boast in the multitude of their riches—

7 none of them can by any means redeem his brother,

nor give God a ransom for him.

8 For the redemption of their life is costly,

no payment is ever enough,

9 that he should live on forever,

that he should not see corruption.

10 For he sees that wise men die;

likewise the fool and the senseless perish,

and leave their wealth to others.

11 Their inward thought is that their houses will endure forever,

and their dwelling places to all generations.

They name their lands after themselves.

12 But man, despite his riches, doesn’t endure.

He is like the animals that perish.

13 This is the destiny of those who are foolish,

and of those who approve their sayings. Selah.

14 They are appointed as a flock for Sheol.

Death shall be their shepherd.

The upright shall have dominion over them in the morning.

Their beauty shall decay in Sheol,

far from their mansion.

15 But God will redeem my soul from the power of Sheol,

for he will receive me. Selah.

16 Don’t be afraid when a man is made rich,

when the glory of his house is increased;

17 for when he dies he will carry nothing away.

His glory won’t descend after him.

18 Though while he lived he blessed his soul—

and men praise you when you do well for yourself—

19 he shall go to the generation of his fathers.

They shall never see the light.

20 A man who has riches without understanding,

is like the animals that perish.