1 Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. / {* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.}

2 Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!

3 Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,

4 og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?

5 Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!

6 For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?

7 Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.

8 Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.

9 Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,

10 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.

11 Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.

1 Yahweh, don’t rebuke me in your anger,

neither discipline me in your wrath.

2 Have mercy on me, Yahweh, for I am faint.

Yahweh, heal me, for my bones are troubled.

3 My soul is also in great anguish.

But you, Yahweh—how long?

4 Return, Yahweh. Deliver my soul,

and save me for your loving kindness’ sake.

5 For in death there is no memory of you.

In Sheol, who shall give you thanks?

6 I am weary with my groaning.

Every night I flood my bed.

I drench my couch with my tears.

7 My eye wastes away because of grief.

It grows old because of all my adversaries.

8 Depart from me, all you workers of iniquity,

for Yahweh has heard the voice of my weeping.

9 Yahweh has heard my supplication.

Yahweh accepts my prayer.

10 May all my enemies be ashamed and dismayed.

They shall turn back, they shall be disgraced suddenly.