1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}

2 Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.

3 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.

4 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.

5 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.

6 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.

7 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!

8 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.

9 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

10 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.

11 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.

12 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.

13 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.

14 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!

15 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!

16 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!

17 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!

18 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!

19 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!

20 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.

21 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.

22 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.

23 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!

24 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!

25 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!

26 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!

27 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.

28 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!

29 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!

30 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!

31 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,

32 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.

33 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!

34 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.

35 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.

36 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}

37 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.

1 Save me, God,

for the waters have come up to my neck!

2 I sink in deep mire, where there is no foothold.

I have come into deep waters, where the floods overflow me.

3 I am weary with my crying.

My throat is dry.

My eyes fail looking for my God.

4 Those who hate me without a cause are more than the hairs of my head.

Those who want to cut me off, being my enemies wrongfully, are mighty.

I have to restore what I didn’t take away.

5 God, you know my foolishness.

My sins aren’t hidden from you.

6 Don’t let those who wait for you be shamed through me, Lord Yahweh of Armies.

Don’t let those who seek you be brought to dishonor through me, God of Israel.

7 Because for your sake, I have borne reproach.

Shame has covered my face.

8 I have become a stranger to my brothers,

an alien to my mother’s children.

9 For the zeal of your house consumes me.

The reproaches of those who reproach you have fallen on me.

10 When I wept and I fasted,

that was to my reproach.

11 When I made sackcloth my clothing,

I became a byword to them.

12 Those who sit in the gate talk about me.

I am the song of the drunkards.

13 But as for me, my prayer is to you, Yahweh, in an acceptable time.

God, in the abundance of your loving kindness, answer me in the truth of your salvation.

14 Deliver me out of the mire, and don’t let me sink.

Let me be delivered from those who hate me, and out of the deep waters.

15 Don’t let the flood waters overwhelm me,

neither let the deep swallow me up.

Don’t let the pit shut its mouth on me.

16 Answer me, Yahweh, for your loving kindness is good.

According to the multitude of your tender mercies, turn to me.

17 Don’t hide your face from your servant,

for I am in distress.

Answer me speedily!

18 Draw near to my soul and redeem it.

Ransom me because of my enemies.

19 You know my reproach, my shame, and my dishonor.

My adversaries are all before you.

20 Reproach has broken my heart, and I am full of heaviness.

I looked for some to take pity, but there was none;

for comforters, but I found none.

21 They also gave me poison for my food.

In my thirst, they gave me vinegar to drink.

22 Let their table before them become a snare.

May it become a retribution and a trap.

23 Let their eyes be darkened, so that they can’t see.

Let their backs be continually bent.

24 Pour out your indignation on them.

Let the fierceness of your anger overtake them.

25 Let their habitation be desolate.

Let no one dwell in their tents.

26 For they persecute him whom you have wounded.

They tell of the sorrow of those whom you have hurt.

27 Charge them with crime upon crime.

Don’t let them come into your righteousness.

28 Let them be blotted out of the book of life,

and not be written with the righteous.

29 But I am in pain and distress.

Let your salvation, God, protect me.

30 I will praise the name of God with a song,

and will magnify him with thanksgiving.

31 It will please Yahweh better than an ox,

or a bull that has horns and hoofs.

32 The humble have seen it, and are glad.

You who seek after God, let your heart live.

33 For Yahweh hears the needy,

and doesn’t despise his captive people.

34 Let heaven and earth praise him;

the seas, and everything that moves therein!

35 For God will save Zion, and build the cities of Judah.

They shall settle there, and own it.

36 The children also of his servants shall inherit it.

Those who love his name shall dwell therein.