1 Til sangmesteren; en salme av David.

2 Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!

3 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!

4 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.

5 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.

6 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.

7 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.

8 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;

9 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.

10 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.

11 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.

12 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.

13 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.

14 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.

15 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.

16 I din hånd er mine tider*; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! / {* 1KR 29, 30. SLM 139, 16.}

17 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!

18 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!

19 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!

20 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!

21 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.

22 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.

23 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.

24 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.

25 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!

1 In you, Yahweh, I take refuge.

Let me never be disappointed.

Deliver me in your righteousness.

2 Bow down your ear to me.

Deliver me speedily.

Be to me a strong rock,

a house of defense to save me.

3 For you are my rock and my fortress,

therefore for your name’s sake lead me and guide me.

4 Pluck me out of the net that they have laid secretly for me,

for you are my stronghold.

5 Into your hand I commend my spirit.

You redeem me, Yahweh, God of truth.

6 I hate those who regard lying vanities,

but I trust in Yahweh.

7 I will be glad and rejoice in your loving kindness,

for you have seen my affliction.

You have known my soul in adversities.

8 You have not shut me up into the hand of the enemy.

You have set my feet in a large place.

9 Have mercy on me, Yahweh, for I am in distress.

My eye, my soul, and my body waste away with grief.

10 For my life is spent with sorrow,

my years with sighing.

My strength fails because of my iniquity.

My bones are wasted away.

11 Because of all my adversaries I have become utterly contemptible to my neighbors,

a horror to my acquaintances.

Those who saw me on the street fled from me.

12 I am forgotten from their hearts like a dead man.

I am like broken pottery.

13 For I have heard the slander of many, terror on every side,

while they conspire together against me,

they plot to take away my life.

14 But I trust in you, Yahweh.

I said, "You are my God."

15 My times are in your hand.

Deliver me from the hand of my enemies, and from those who persecute me.

16 Make your face to shine on your servant.

Save me in your loving kindness.

17 Let me not be disappointed, Yahweh, for I have called on you.

Let the wicked be disappointed.

Let them be silent in Sheol.

18 Let the lying lips be mute,

which speak against the righteous insolently, with pride and contempt.

19 Oh how great is your goodness,

which you have laid up for those who fear you,

which you have worked for those who take refuge in you,

before the sons of men!

20 In the shelter of your presence you will hide them from the plotting of man.

You will keep them secretly in a dwelling away from the strife of tongues.

21 Praise be to Yahweh,

for he has shown me his marvelous loving kindness in a strong city.

22 As for me, I said in my haste, "I am cut off from before your eyes."

Nevertheless you heard the voice of my petitions when I cried to you.

23 Oh love Yahweh, all you his saints!

Yahweh preserves the faithful,

and fully recompenses him who behaves arrogantly.

24 Be strong, and let your heart take courage,

all you who hope in Yahweh.