1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.

2 Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

3 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

4 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

5 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

6 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

7 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

8 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.

9 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

10 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

11 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

12 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

13 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

14 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

15 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

16 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

17 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

18 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

19 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

20 Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}

21 Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}

22 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

23 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

24 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.

1 Listen to my prayer, God.

Don’t hide yourself from my supplication.

2 Attend to me, and answer me.

I am restless in my complaint,

and moan 3 because of the voice of the enemy,

because of the oppression of the wicked.

For they bring suffering on me.

In anger they hold a grudge against me.

4 My heart is severely pained within me.

The terrors of death have fallen on me.

5 Fearfulness and trembling have come on me.

Horror has overwhelmed me.

6 I said, "Oh that I had wings like a dove!

Then I would fly away, and be at rest.

7 Behold, then I would wander far off.

I would lodge in the wilderness." Selah.

8 "I would hurry to a shelter from the stormy wind and storm."

9 Confuse them, Lord, and confound their language,

for I have seen violence and strife in the city.

10 Day and night they prowl around on its walls.

Malice and abuse are also within her.

11 Destructive forces are within her.

Threats and lies don’t depart from her streets.

12 For it was not an enemy who insulted me,

then I could have endured it.

Neither was it he who hated me who raised himself up against me,

then I would have hidden myself from him.

13 But it was you, a man like me,

my companion, and my familiar friend.

14 We took sweet fellowship together.

We walked in God’s house with company.

15 Let death come suddenly on them.

Let them go down alive into Sheol.

For wickedness is among them, in their dwelling.

16 As for me, I will call on God.

Yahweh will save me.

17 Evening, morning, and at noon, I will cry out in distress.

He will hear my voice.

18 He has redeemed my soul in peace from the battle that was against me,

although there are many who oppose me.

19 God, who is enthroned forever,

will hear and answer them. Selah.

They never change

and don’t fear God.

20 He raises his hands against his friends.

He has violated his covenant.

21 His mouth was smooth as butter,

but his heart was war.

His words were softer than oil,

yet they were drawn swords.

22 Cast your burden on Yahweh and he will sustain you.

He will never allow the righteous to be moved.

23 But you, God, will bring them down into the pit of destruction.

Bloodthirsty and deceitful men shall not live out half their days,

but I will trust in you.