1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!

2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!

3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!

4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!

5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!

6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!

7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav* for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv. / {* d.e. med garn dekket grav.}

8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!

9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;

10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?

11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.

12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.

13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm*. / {* d.e. jeg bad med hodet bøid mot mitt bryst.}

14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.

15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver* og hviler ikke. / {* d.e. de søker å frarøve mig mitt gode navn og rykte.}

16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.

17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.

18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.

19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!

20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.

21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!

22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!

23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!

24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!

25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!

26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!

27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!

28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.

1 Contend, Yahweh, with those who contend with me.

Fight against those who fight against me.

2 Take hold of shield and buckler,

and stand up for my help.

3 Brandish the spear and block those who pursue me.

Tell my soul, "I am your salvation."

4 Let those who seek after my soul be disappointed and brought to dishonor.

Let those who plot my ruin be turned back and confounded.

5 Let them be as chaff before the wind,

Yahweh’s angel driving them on.

6 Let their way be dark and slippery,

Yahweh’s angel pursuing them.

7 For without cause they have hidden their net in a pit for me.

Without cause they have dug a pit for my soul.

8 Let destruction come on him unawares.

Let his net that he has hidden catch himself.

Let him fall into that destruction.

9 My soul shall be joyful in Yahweh.

It shall rejoice in his salvation.

10 All my bones shall say, "Yahweh, who is like you,

who delivers the poor from him who is too strong for him;

yes, the poor and the needy from him who robs him?"

11 Unrighteous witnesses rise up.

They ask me about things that I don’t know about.

12 They reward me evil for good,

to the bereaving of my soul.

13 But as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth.

I afflicted my soul with fasting.

My prayer returned into my own bosom.

14 I behaved myself as though it had been my friend or my brother.

I bowed down mourning, as one who mourns his mother.

15 But in my adversity, they rejoiced, and gathered themselves together.

The attackers gathered themselves together against me, and I didn’t know it.

They tore at me, and didn’t cease.

16 Like the profane mockers in feasts,

they gnashed their teeth at me.

17 Lord, how long will you look on?

Rescue my soul from their destruction,

my precious life from the lions.

18 I will give you thanks in the great assembly.

I will praise you among many people.

19 Don’t let those who are my enemies wrongfully rejoice over me;

neither let those who hate me without a cause wink their eyes.

20 For they don’t speak peace,

but they devise deceitful words against those who are quiet in the land.

21 Yes, they opened their mouth wide against me.

They said, "Aha! Aha! Our eye has seen it!"

22 You have seen it, Yahweh. Don’t keep silent.

Lord, don’t be far from me.

23 Wake up! Rise up to defend me, my God!

My Lord, contend for me!

24 Vindicate me, Yahweh my God, according to your righteousness.

Don’t let them gloat over me.

25 Don’t let them say in their heart, "Aha! That’s the way we want it!"

Don’t let them say, "We have swallowed him up!"

26 Let them be disappointed and confounded together who rejoice at my calamity.

Let them be clothed with shame and dishonor who magnify themselves against me.

27 Let those who favor my righteous cause shout for joy and be glad.

Yes, let them say continually, "May Yahweh be magnified,

who has pleasure in the prosperity of his servant!"

28 My tongue shall talk about your righteousness and about your praise all day long.