1 Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:
2 Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?
3 I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.
4 Hvad gnageren* har levnet, har vrimleren* ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren* ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren* ett. / {* forskjellige navn på gresshopper.}
5 Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.
6 For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.
7 Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.
8 Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!
9 Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
10 Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.
11 Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.
12 Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.
13 Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.
14 Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!
15 Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
16 Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?
17 Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.
18 Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.
19 Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.
20 Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
1 Yahweh’s word that came to Joel, the son of Pethuel.
2 Hear this, you elders,
And listen, all you inhabitants of the land!
Has this ever happened in your days,
or in the days of your fathers?
3 Tell your children about it,
and have your children tell their children,
and their children, another generation.
4 What the swarming locust has left, the great locust has eaten.
What the great locust has left, the grasshopper has eaten.
What the grasshopper has left, the caterpillar has eaten.
5 Wake up, you drunkards, and weep!
Wail, all you drinkers of wine, because of the sweet wine,
for it is cut off from your mouth.
6 For a nation has come up on my land, strong, and without number.
His teeth are the teeth of a lion,
and he has the fangs of a lioness.
7 He has laid my vine waste,
and stripped my fig tree.
He has stripped its bark, and thrown it away.
Its branches are made white.
8 Mourn like a virgin dressed in sackcloth
for the husband of her youth!
9 The meal offering and the drink offering are cut off from Yahweh’s house.
The priests, Yahweh’s ministers, mourn.
10 The field is laid waste.
The land mourns, for the grain is destroyed,
The new wine has dried up,
and the oil languishes.
11 Be confounded, you farmers!
Wail, you vineyard keepers,
for the wheat and for the barley;
for the harvest of the field has perished.
12 The vine has dried up, and the fig tree withered—
the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree,
even all of the trees of the field are withered;
for joy has withered away from the sons of men.
13 Put on sackcloth and mourn, you priests!
Wail, you ministers of the altar.
Come, lie all night in sackcloth, you ministers of my God,
for the meal offering and the drink offering are withheld from your God’s house.
14 Sanctify a fast.
Call a solemn assembly.
Gather the elders and all the inhabitants of the land to the house of Yahweh, your God,
and cry to Yahweh.
15 Alas for the day!
For the day of Yahweh is at hand,
and it will come as destruction from the Almighty.
16 Isn’t the food cut off before our eyes,
joy and gladness from the house of our God?
17 The seeds rot under their clods.
The granaries are laid desolate.
The barns are broken down, for the grain has withered.
18 How the animals groan!
The herds of livestock are perplexed, because they have no pasture.
Yes, the flocks of sheep are made desolate.
19 Yahweh, I cry to you,
for the fire has devoured the pastures of the wilderness,
and the flame has burned all the trees of the field.
20 Yes, the animals of the field pant to you,
for the water brooks have dried up,
and the fire has devoured the pastures of the wilderness.