1 Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,

2 med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,

3 idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

4 Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;

5 én Herre, én tro, én dåp,

6 én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.

7 Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.

8 Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.

9 Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?

10 Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.

11 Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,

12 forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,

13 inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

14 forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,

15 men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,

16 av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

17 Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,

18 formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,

19 de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.

20 Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,

21 om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,

22 at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,

23 men fornyes i eders sinns ånd

24 og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.

25 Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!

26 Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,

27 og gi ikke djevelen rum!

28 Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.

29 Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;

30 og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!

31 Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;

32 men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!

1 I therefore, the prisoner in the Lord, beg you to walk worthily of the calling with which you were called, 2 with all lowliness and humility, with patience, bearing with one another in love, 3 being eager to keep the unity of the Spirit in the bond of peace. 4 There is one body and one Spirit, even as you also were called in one hope of your calling, 5 one Lord, one faith, one baptism, 6 one God and Father of all, who is over all and through all and in us all. 7 But to each one of us, the grace was given according to the measure of the gift of Christ. 8 Therefore he says,

"When he ascended on high,

he led captivity captive,

and gave gifts to people."

9 Now this, "He ascended", what is it but that he also first descended into the lower parts of the earth? 10 He who descended is the one who also ascended far above all the heavens, that he might fill all things.

11 He gave some to be apostles; and some, prophets; and some, evangelists; and some, shepherds and teachers; 12 for the perfecting of the saints, to the work of serving, to the building up of the body of Christ, 13 until we all attain to the unity of the faith and of the knowledge of the Son of God, to a full grown man, to the measure of the stature of the fullness of Christ, 14 that we may no longer be children, tossed back and forth and carried about with every wind of doctrine, by the trickery of men, in craftiness, after the wiles of error; 15 but speaking truth in love, we may grow up in all things into him who is the head, Christ, 16 from whom all the body, being fitted and knit together through that which every joint supplies, according to the working in measure of each individual part, makes the body increase to the building up of itself in love.

17 This I say therefore, and testify in the Lord, that you no longer walk as the rest of the Gentiles also walk, in the futility of their mind, 18 being darkened in their understanding, alienated from the life of God because of the ignorance that is in them, because of the hardening of their hearts. 19 They, having become callous, gave themselves up to lust, to work all uncleanness with greediness. 20 But you didn’t learn Christ that way, 21 if indeed you heard him and were taught in him, even as truth is in Jesus: 22 that you put away, as concerning your former way of life, the old man that grows corrupt after the lusts of deceit, 23 and that you be renewed in the spirit of your mind, 24 and put on the new man, who in the likeness of God has been created in righteousness and holiness of truth.

25 Therefore, putting away falsehood, speak truth each one with his neighbor, for we are members of one another. 26 "Be angry, and don’t sin." Don’t let the sun go down on your wrath, 27 and don’t give place to the devil. 28 Let him who stole steal no more; but rather let him labor, producing with his hands something that is good, that he may have something to give to him who has need. 29 Let no corrupt speech proceed out of your mouth, but only what is good for building others up as the need may be, that it may give grace to those who hear. 30 Don’t grieve the Holy Spirit of God, in whom you were sealed for the day of redemption. 31 Let all bitterness, wrath, anger, outcry, and slander be put away from you, with all malice. 32 And be kind to one another, tender hearted, forgiving each other, just as God also in Christ forgave you.