1 I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.

2 Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.

3 De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.

4 Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.

5 Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,

6 og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,

7 og forkynte evangeliet der.

8 Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.

9 Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:

10 Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.

11 Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.

12 Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.

13 Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.

14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen

15 og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,

16 han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,

17 enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.

18 Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.

19 Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;

20 men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.

21 Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,

22 idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.

23 Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.

24 Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,

25 og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,

26 og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.

27 Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

28 Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.

1 In Iconium, they entered together into the synagogue of the Jews, and so spoke that a great multitude both of Jews and of Greeks believed. 2 But the disbelieving Jews stirred up and embittered the souls of the Gentiles against the brothers. 3 Therefore they stayed there a long time, speaking boldly in the Lord, who testified to the word of his grace, granting signs and wonders to be done by their hands. 4 But the multitude of the city was divided. Part sided with the Jews and part with the apostles. 5 When some of both the Gentiles and the Jews, with their rulers, made a violent attempt to mistreat and stone them, 6 they became aware of it and fled to the cities of Lycaonia, Lystra, Derbe, and the surrounding region. 7 There they preached the Good News.

8 At Lystra a certain man sat, impotent in his feet, a cripple from his mother’s womb, who never had walked. 9 He was listening to Paul speaking, who, fastening eyes on him and seeing that he had faith to be made whole, 10 said with a loud voice, "Stand upright on your feet!" He leaped up and walked. 11 When the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the language of Lycaonia, "The gods have come down to us in the likeness of men!" 12 They called Barnabas "Jupiter", and Paul "Mercury", because he was the chief speaker. 13 The priest of Jupiter, whose temple was in front of their city, brought oxen and garlands to the gates, and would have made a sacrifice along with the multitudes.

14 But when the apostles, Barnabas and Paul, heard of it, they tore their clothes and sprang into the multitude, crying out, 15 "Men, why are you doing these things? We also are men of the same nature as you, and bring you good news, that you should turn from these vain things to the living God, who made the sky, the earth, the sea, and all that is in them; 16 who in the generations gone by allowed all the nations to walk in their own ways. 17 Yet he didn’t leave himself without witness, in that he did good and gave you rains from the sky and fruitful seasons, filling our hearts with food and gladness."

18 Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them. 19 But some Jews from Antioch and Iconium came there, and having persuaded the multitudes, they stoned Paul and dragged him out of the city, supposing that he was dead.

20 But as the disciples stood around him, he rose up, and entered into the city. On the next day he went out with Barnabas to Derbe.

21 When they had preached the Good News to that city and had made many disciples, they returned to Lystra, Iconium, and Antioch, 22 strengthening the souls of the disciples, exhorting them to continue in the faith, and that through many afflictions we must enter into God’s Kingdom. 23 When they had appointed elders for them in every assembly, and had prayed with fasting, they commended them to the Lord on whom they had believed.

24 They passed through Pisidia and came to Pamphylia. 25 When they had spoken the word in Perga, they went down to Attalia. 26 From there they sailed to Antioch, from where they had been committed to the grace of God for the work which they had fulfilled. 27 When they had arrived and had gathered the assembly together, they reported all the things that God had done with them, and that he had opened a door of faith to the nations. 28 They stayed there with the disciples for a long time.