1 Efterat de hadde reist igjennem Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.

2 Efter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene,

3 og la ut og forklarte at Messias skulde lide og opstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder.

4 Og nogen av dem lot sig overbevise og holdt sig til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinner.

5 Men jødene blev nidkjære og tok med sig nogen onde mennesker, nogen dagdrivere, og gjorde et opløp og satte byen i røre, og de trengte frem imot Jasons hus og søkte å få dem ut til folket;

6 men da de ikke fant dem, slepte de Jason og nogen brødre frem for by-dommerne og ropte: Disse som opvigler hele verden, er også kommet hit,

7 og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.

8 Da folket og by-dommerne hørte dette, blev de forferdet,

9 og efterat de hadde latt Jason og de andre innestå for dem, lot de dem fare.

10 Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas avsted til Berøa. Da de kom dit, gikk de bort i jødenes synagoge.

11 Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.

12 Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn.

13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord blev forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og opegget folket der også.

14 Straks sendte da brødrene Paulus avsted på veien til havet; men både Silas og Timoteus blev tilbake der.

15 De som fulgte med Paulus, førte ham da til Aten, og drog så derfra med det bud til Silas og Timoteus at de skulde komme til ham så snart som mulig.

16 Mens nu Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilleder.

17 Han holdt da samtaler i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og på torvet hver dag med dem han traff på.

18 Nogen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot sig også i ordskifte med ham, og nogen sa: Hvad mener vel denne ordgyder? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og opstandelsen.

19 Så tok de ham ved hånden og førte ham op på Areopagus, og sa: Kan vi få vite hvad dette er for en ny lære som du forkynner?

20 for underlige ting fører du frem for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hvad dette skal bety.

21 Men alle atenere og de fremmede som opholdt sig der, gav sig ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.

22 Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt.

23 For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder.

24 Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender;

25 heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting;

26 og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder,

27 forat de skulde lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss.

28 For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt.

29 Da vi nu altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke.

30 Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig,

31 eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde.

32 Da de hørte om dødes opstandelse, spottet nogen, men andre sa: Vi vil høre dig ennu en gang om dette.

33 Dermed gikk da Paulus bort fra dem.

34 Men nogen menn holdt sig til ham og kom til troen, iblandt dem også Dionysius, en av Areopagus-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og nogen andre med dem.

1 Now when they had passed through Amphipolis and Apollonia, they came to Thessalonica, where there was a Jewish synagogue. 2 Paul, as was his custom, went in to them; and for three Sabbath days reasoned with them from the Scriptures, 3 explaining and demonstrating that the Christ had to suffer and rise again from the dead, and saying, "This Jesus, whom I proclaim to you, is the Christ."

4 Some of them were persuaded and joined Paul and Silas: of the devout Greeks a great multitude, and not a few of the chief women. 5 But the unpersuaded Jews took along some wicked men from the marketplace and gathering a crowd, set the city in an uproar. Assaulting the house of Jason, they sought to bring them out to the people. 6 When they didn’t find them, they dragged Jason and certain brothers before the rulers of the city, crying, "These who have turned the world upside down have come here also, 7 whom Jason has received. These all act contrary to the decrees of Caesar, saying that there is another king, Jesus!" 8 The multitude and the rulers of the city were troubled when they heard these things. 9 When they had taken security from Jason and the rest, they let them go.

10 The brothers immediately sent Paul and Silas away by night to Beroea. When they arrived, they went into the Jewish synagogue.

11 Now these were more noble than those in Thessalonica, in that they received the word with all readiness of mind, examining the Scriptures daily to see whether these things were so. 12 Many of them therefore believed; also of the prominent Greek women, and not a few men. 13 But when the Jews of Thessalonica had knowledge that the word of God was proclaimed by Paul at Beroea also, they came there likewise, agitating the multitudes. 14 Then the brothers immediately sent out Paul to go as far as to the sea, and Silas and Timothy still stayed there. 15 But those who escorted Paul brought him as far as Athens. Receiving a commandment to Silas and Timothy that they should come to him very quickly, they departed.

16 Now while Paul waited for them at Athens, his spirit was provoked within him as he saw the city full of idols. 17 So he reasoned in the synagogue with the Jews and the devout persons, and in the marketplace every day with those who met him. 18 Some of the Epicurean and Stoic philosophers also were conversing with him. Some said, "What does this babbler want to say?"

Others said, "He seems to be advocating foreign deities," because he preached Jesus and the resurrection.

19 They took hold of him and brought him to the Areopagus, saying, "May we know what this new teaching is, which you are speaking about? 20 For you bring certain strange things to our ears. We want to know therefore what these things mean." 21 Now all the Athenians and the strangers living there spent their time in nothing else, but either to tell or to hear some new thing.

22 Paul stood in the middle of the Areopagus and said, "You men of Athens, I perceive that you are very religious in all things. 23 For as I passed along and observed the objects of your worship, I also found an altar with this inscription: ‘TO AN UNKNOWN GOD.’ What therefore you worship in ignorance, I announce to you. 24 The God who made the world and all things in it, he, being Lord of heaven and earth, doesn’t dwell in temples made with hands. 25 He isn’t served by men’s hands, as though he needed anything, seeing he himself gives to all life and breath and all things. 26 He made from one blood every nation of men to dwell on all the surface of the earth, having determined appointed seasons and the boundaries of their dwellings, 27 that they should seek the Lord, if perhaps they might reach out for him and find him, though he is not far from each one of us. 28 ‘For in him we live, move, and have our being.’ As some of your own poets have said, ‘For we are also his offspring.’ 29 Being then the offspring of God, we ought not to think that the Divine Nature is like gold, or silver, or stone, engraved by art and design of man. 30 The times of ignorance therefore God overlooked. But now he commands that all people everywhere should repent, 31 because he has appointed a day in which he will judge the world in righteousness by the man whom he has ordained; of which he has given assurance to all men, in that he has raised him from the dead."

32 Now when they heard of the resurrection of the dead, some mocked; but others said, "We want to hear you again concerning this."

33 Thus Paul went out from among them. 34 But certain men joined with him and believed, including Dionysius the Areopagite, and a woman named Damaris, and others with them.