1 Og Herrens ord kom til mig i det niende år, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, og det lød så:
2 Menneskesønn! Skriv op for dig navnet på denne dag, just denne dag! Babels konge har leiret sig mot Jerusalem just på denne dag.
3 Og sett frem en lignelse for den gjenstridige ætt og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett gryten på, sett den på og øs så vann i den!
4 Legg kjøttstykkene sammen i den, alle gode stykker, lår og bog! Fyll den med de beste ben!
5 Ta det beste av småfeet og legg så et bål under den for å koke benene! La det koke til gagns! Benene koker allerede i den.
6 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden, den rustne gryte, som rusten ikke er gått av! Ta stykke for stykke ut av den! Det blir ikke kastet lodd derom.
7 For det blod den har utøst, er ennu i den; den har helt det ut på nakne berget, den har ikke utøst det på jorden, så mulden kunde dekke over det.
8 For å la min harme ha fritt løp, for å ta hevn lot jeg dens blod komme på nakne berget, så det ikke skulde bli tildekket.
9 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden! Også jeg vil gjøre bålet stort.
10 Legg meget ved på, tend op ilden! La kjøttet bli mørt og suppen koke inn, så benene blir forbrent,
11 og la den bli stående tom på sine glør, forat den kan bli het, og dens kobber bli glødende, og dens urenhet smeltes bort og dens rust fortæres!
12 Trettende arbeid har den voldt mig, og allikevel er dens tykke rust ikke gått av den. I ilden med dens rust!
13 Din urenhet er en skam; fordi jeg har renset dig, men du ikke er blitt ren, skal du ikke mere bli fri for din urenhet før jeg får stilt min harme på dig.
14 Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg lar det ikke være og sparer ikke og angrer ikke; efter din ferd og dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren, Israels Gud.
15 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
16 Menneskesønn! Se, jeg tar dine øines lyst fra dig ved en brå død; men du skal ikke klage og ikke gråte, og dine tårer skal ikke rinne.
17 Sukk i stillhet og hold ikke sørgefest som efter en død! Bind din hue på dig og ta dine sko på dine føtter og dekk ikke skjegget til og et ikke mat som folk sender dig!
18 Så talte jeg til folket om morgenen, og min hustru døde om aftenen; og morgenen efter gjorde jeg som det var sagt mig.
19 Da sa folket til mig: Vil du ikke si oss hvad det betyr at du gjør så?
20 Jeg svarte dem: Herrens ord kom til mig, og det lød så:
21 Si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, eders herlige stolthet, eders øines lyst og eders sjels lengsel, og eders sønner og døtre, som I har latt tilbake, skal falle for sverdet.
22 Da skal I gjøre som jeg har gjort: Eders skjegg skal I ikke tildekke, og den mat som folk sender eder, skal I ikke ete;
23 eders huer skal I ha på hodet og eders sko på føttene; I skal ikke klage og ikke gråte; men I skal visne bort i eders misgjerninger og sukke med hverandre.
24 Esekiel skal være til et tegn for eder; aldeles som han har gjort, skal I gjøre. Når det kommer, da skal I kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.
25 Og du menneskesønn! På den dag da jeg tar deres vern, deres herlige fryd, deres øines lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre, fra dem,
26 på den dag skal det komme flyktninger til dig og forkynne det for folk.
27 Den dag skal din munn åpnes, når flyktningene er kommet, og du skal tale og ikke mere være målløs, og du skal være til et tegn for dem*, og de skal kjenne at jeg er Herren. / {* de bortførte.}
1 Again, in the ninth year, in the tenth month, in the tenth day of the month, Yahweh’s word came to me, saying, 2 "Son of man, write the name of the day, this same day. The king of Babylon drew close to Jerusalem this same day. 3 Utter a parable to the rebellious house, and tell them, ‘The Lord Yahweh says,
"Put the cauldron on the fire.
Put it on,
and also pour water into it.
4 Gather its pieces into it,
even every good piece:
the thigh and the shoulder.
Fill it with the choice bones.
5 Take the choice of the flock,
and also a pile of wood for the bones under the cauldron.
Make it boil well.
Yes, let its bones be boiled within it."
6 "‘Therefore the Lord Yahweh says:
"Woe to the bloody city,
to the cauldron whose rust is in it,
and whose rust hasn’t gone out of it!
Take out of it piece after piece
without casting lots for it.
7 "‘"For the blood she shed is in the middle of her.
She set it on the bare rock.
She didn’t pour it on the ground,
to cover it with dust.
8 That it may cause wrath to come up to take vengeance,
I have set her blood on the bare rock,
that it should not be covered."
9 "‘Therefore the Lord Yahweh says:
"Woe to the bloody city!
I also will make the pile great.
10 Heap on the wood.
Make the fire hot.
Boil the meat well.
Make the broth thick,
and let the bones be burned.
11 Then set it empty on its coals,
that it may be hot,
and its bronze may burn,
and that its filthiness may be molten in it,
that its rust may be consumed.
12 She is weary with toil;
yet her great rust,
rust by fire, doesn’t leave her.
13 "‘"In your filthiness is lewdness. Because I have cleansed you and you weren’t cleansed, you won’t be cleansed from your filthiness any more, until I have caused my wrath toward you to rest.
14 "‘"I, Yahweh, have spoken it. It will happen, and I will do it. I won’t go back. I won’t spare. I won’t repent. According to your ways and according to your doings, they will judge you," says the Lord Yahweh.’"
15 Also Yahweh’s word came to me, saying, 16 "Son of man, behold, I will take away from you the desire of your eyes with one stroke; yet you shall neither mourn nor weep, neither shall your tears run down. 17 Sigh, but not aloud. Make no mourning for the dead. Bind your headdress on you, and put your sandals on your feet. Don’t cover your lips, and don’t eat mourner’s bread."
18 So I spoke to the people in the morning, and at evening my wife died. So I did in the morning as I was commanded.
19 The people asked me, "Won’t you tell us what these things mean to us, that you act like this?"
20 Then I said to them, "Yahweh’s word came to me, saying, 21 ‘Speak to the house of Israel, "The Lord Yahweh says: ‘Behold, I will profane my sanctuary, the pride of your power, the desire of your eyes, and that which your soul pities; and your sons and your daughters whom you have left behind will fall by the sword. 22 You will do as I have done. You won’t cover your lips or eat mourner’s bread. 23 Your turbans will be on your heads, and your sandals on your feet. You won’t mourn or weep; but you will pine away in your iniquities, and moan one toward another. 24 Thus Ezekiel will be a sign to you; according to all that he has done, you will do. When this comes, then you will know that I am the Lord Yahweh.’"’"
25 "You, son of man, shouldn’t it be in the day when I take from them their strength, the joy of their glory, the desire of their eyes, and that whereupon they set their hear—their sons and their daughters— 26 that in that day he who escapes will come to you, to cause you to hear it with your ears? 27 In that day your mouth will be opened to him who has escaped, and you will speak and be no more mute. So you will be a sign to them. Then they will know that I am Yahweh."