1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,

2 og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:

3 Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,

4 han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje;

5 ham være æren i all evighet! Amen.

6 Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,

7 skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.

8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!

9 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!

10 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.

11 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;

12 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.

13 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,

14 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.

15 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,

16 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,

17 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.

18 Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;

19 men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.

20 Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!

21 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.

22 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;

23 de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;

24 og de priste Gud for mig.

1 Paul, an apostle—not from men, nor through man, but through Jesus Christ, and God the Father, who raised him from the dead— 2 and all the brothers who are with me, to the assemblies of Galatia: 3 Grace to you and peace from God the Father and our Lord Jesus Christ, 4 who gave himself for our sins, that he might deliver us out of this present evil age, according to the will of our God and Father— 5 to whom be the glory forever and ever. Amen.

6 I marvel that you are so quickly deserting him who called you in the grace of Christ to a different "good news", 7 but there isn’t another "good news." Only there are some who trouble you and want to pervert the Good News of Christ. 8 But even though we, or an angel from heaven, should preach to you any "good news" other than that which we preached to you, let him be cursed. 9 As we have said before, so I now say again: if any man preaches to you any "good news" other than that which you received, let him be cursed.

10 For am I now seeking the favor of men, or of God? Or am I striving to please men? For if I were still pleasing men, I wouldn’t be a servant of Christ.

11 But I make known to you, brothers, concerning the Good News which was preached by me, that it is not according to man. 12 For I didn’t receive it from man, nor was I taught it, but it came to me through revelation of Jesus Christ. 13 For you have heard of my way of living in time past in the Jews’ religion, how that beyond measure I persecuted the assembly of God and ravaged it. 14 I advanced in the Jews’ religion beyond many of my own age among my countrymen, being more exceedingly zealous for the traditions of my fathers. 15 But when it was the good pleasure of God, who separated me from my mother’s womb and called me through his grace, 16 to reveal his Son in me, that I might preach him among the Gentiles, I didn’t immediately confer with flesh and blood, 17 nor did I go up to Jerusalem to those who were apostles before me, but I went away into Arabia. Then I returned to Damascus.

18 Then after three years I went up to Jerusalem to visit Peter, and stayed with him fifteen days. 19 But of the other apostles I saw no one except James, the Lord’s brother. 20 Now about the things which I write to you, behold, before God, I’m not lying. 21 Then I came to the regions of Syria and Cilicia. 22 I was still unknown by face to the assemblies of Judea which were in Christ, 23 but they only heard, "He who once persecuted us now preaches the faith that he once tried to destroy." 24 So they glorified God in me.