1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
2 men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
3 Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
4 men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
5 forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
6 Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
7 Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
8 Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
9 men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
10 I tar vare på dager og måneder og tider og år;
11 jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
12 Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
13 men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
14 og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
15 Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
16 Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
17 De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
19 Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
20 Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
21 Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
22 Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
23 men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
24 I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
25 For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
27 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
29 Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
30 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.
1 But I say that so long as the heir is a child, he is no different from a bondservant, though he is lord of all, 2 but is under guardians and stewards until the day appointed by the father. 3 So we also, when we were children, were held in bondage under the elemental principles of the world. 4 But when the fullness of the time came, God sent out his Son, born to a woman, born under the law, 5 that he might redeem those who were under the law, that we might receive the adoption as children. 6 And because you are children, God sent out the Spirit of his Son into your hearts, crying, "Abba, Father!" 7 So you are no longer a bondservant, but a son; and if a son, then an heir of God through Christ.
8 However at that time, not knowing God, you were in bondage to those who by nature are not gods. 9 But now that you have come to know God, or rather to be known by God, why do you turn back again to the weak and miserable elemental principles, to which you desire to be in bondage all over again? 10 You observe days, months, seasons, and years. 11 I am afraid for you, that I might have wasted my labor for you.
12 I beg you, brothers, become as I am, for I also have become as you are. You did me no wrong, 13 but you know that because of weakness in the flesh I preached the Good News to you the first time. 14 That which was a temptation to you in my flesh, you didn’t despise nor reject; but you received me as an angel of God, even as Christ Jesus.
15 What was the blessing you enjoyed? For I testify to you that, if possible, you would have plucked out your eyes and given them to me. 16 So then, have I become your enemy by telling you the truth? 17 They zealously seek you in no good way. No, they desire to alienate you, that you may seek them. 18 But it is always good to be zealous in a good cause, and not only when I am present with you.
19 My little children, of whom I am again in travail until Christ is formed in you— 20 but I could wish to be present with you now, and to change my tone, for I am perplexed about you.
21 Tell me, you that desire to be under the law, don’t you listen to the law? 22 For it is written that Abraham had two sons, one by the servant, and one by the free woman. 23 However, the son by the servant was born according to the flesh, but the son by the free woman was born through promise. 24 These things contain an allegory, for these are two covenants. One is from Mount Sinai, bearing children to bondage, which is Hagar. 25 For this Hagar is Mount Sinai in Arabia, and answers to the Jerusalem that exists now, for she is in bondage with her children. 26 But the Jerusalem that is above is free, which is the mother of us all. 27 For it is written,
"Rejoice, you barren who don’t bear.
Break out and shout, you who don’t travail.
For the desolate women have more children than her who has a husband."
28 Now we, brothers, as Isaac was, are children of promise. 29 But as then, he who was born according to the flesh persecuted him who was born according to the Spirit, so also it is now. 30 However, what does the Scripture say? "Throw out the servant and her son, for the son of the servant will not inherit with the son of the free woman." 31 So then, brothers, we are not children of a servant, but of the free woman.