1 Dette er det ord Herren talte om Babel, om kaldeernes land, ved profeten Jeremias.
2 Forkynn det iblandt folkene og kunngjør det og løft op banner, kunngjør det, dølg det ikke, si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, Merodak er blitt forferdet, dets gudebilleder er blitt til skamme, dets vederstyggelige avguder er forferdet!
3 For et folk drar op imot det fra nord, det gjør dets land til en ørken, og det er ingen som bor i det; både mennesker og dyr er flyktet bort.
4 I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de skal gå og gråte, og Herren sin Gud skal de søke.
5 Efter Sion skal de spørre, hit er deres åsyn vendt: Kom og gi eder til Herren ved en evig pakt, som ikke glemmes!
6 Fortapte får var mitt folk, deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort*; fra fjell til haug gikk de, de glemte sitt hvilested. / {* neml. for der å dyrke avguder; JER 3, 6. 23.}
7 Alle som traff dem, åt dem, og deres fiender sa: Vi skal ikke bøte for det - fordi de hadde syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, og mot sine fedres håp, Herren.
8 Fly ut av Babel og dra bort fra kaldeernes land, og gå som bukker foran hjorden!
9 For se, jeg vekker og fører op imot Babel en skare av store folkeslag fra landet i nord, og de skal stille sig op imot det; av dem skal det bli inntatt; deres piler er som en prøvet kjempes, ingen vender tilbake med uforrettet sak.
10 Og Kaldea skal bli til rov; alle som røver det, skal mettes, sier Herren.
11 Ja, gled eder bare, ja, juble bare, I som plyndrer min arv! Ja, hopp bare som en treskende kvige* og vrinsk som de sterke hester! / {* 5MO 25, 4. HSE 10, 11.}
12 Eders mor blir storlig til skamme, hun som fødte eder, blues; se, hun blir det siste blandt folkene, en ørken, et tørt land og en øde mark.
13 For Herrens vredes skyld skal det aldri bo folk der igjen, det hele skal bli til en ørken; hver den som går forbi Babel, skal forferdes og spotte over alle dets plager.
14 Still eder op mot Babel rundt omkring, alle I som spenner bue! Skyt på det, spar ikke på pilene! For mot Herren har det syndet.
15 Opløft hærskrik mot det rundt omkring! Det har overgitt sig, dets grunnvoller er falt, dets murer er brutt ned; for det er Herrens hevn. Hevn eder på det! Gjør mot det således som det har gjort!
16 Utrydd av Babel både såmann og den som fører sigden i høstens tid! For det herjende sverd skal de vende sig hver til sitt folk og fly hver til sitt land.
17 Et bortdrevet lam er Israel, løver har jaget det bort; først åt Assurs konge det, og nu sist har Babels konge Nebukadnesar knust dets ben.
18 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg hjemsøker Babels konge og hans land, likesom jeg har hjemsøkt Assurs konge.
19 Og jeg vil føre Israel tilbake til dets beitemarker, og det skal beite på Karmel og i Basan, og på Efra'ims fjell og i Gilead skal det ete sig mett.
20 I de dager og på den tid, sier Herren, skal de søke efter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og efter Judas synder, men de skal ikke finnes; for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli igjen.
21 Dra op mot Merata'ims* land og mot Pekods* innbyggere! Forfølg dem, ødelegg dem og slå dem med bann, sier Herren, og gjør i alle deler som jeg har befalt dig! / {* Merata'im (dobbelt gjenstridighet) og Pekod (hjemsøkelse) er billedlige navn på Babel; sml. ESK 23, 23.}
22 Det er larm av krig i landet og stor ødeleggelse.
23 Hvor den er blitt knekket og knust den hammer som slo hele jorden! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blandt folkene!
24 Jeg stilte snare for dig, og du blev fanget, Babel, uten at du visste av det; du blev funnet og grepet; for mot Herren hadde du gitt dig i strid.
25 Herren har åpnet sitt rustkammer og tatt frem sin vredes våben; for Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, har et arbeid fore i kaldeernes land.
26 Kom imot det fra alle kanter! Åpne dets forrådshus, dyng op som korndynger det som finnes der, og slå det med bann! La det ikke ha noget igjen!
27 Drep alle dets okser*, la dem stige ned for å slaktes! Ve over dem! For deres dag er kommet, deres hjemsøkelses tid. / {* d.e. dets veldige menn.}
28 Hør! De er flyktet og undkommet fra Babels land for å kunngjøre i Sion Herrens, vår Guds hevn, hevnen for hans tempel!
29 Kall skytterne sammen mot Babel, alle dem som spenner bue! Slå leir mot det rundt omkring, la ingen slippe unda! Betal det efter dets gjerninger, gjør mot det i alle deler som det har gjort! For mot Herren har det ophøiet sig, mot Israels Hellige.
30 Derfor skal dets unge menn falle på dets gater, og alle dets krigsmenn skal tilintetgjøres på den dag, sier Herren.
31 Se, jeg kommer over dig, Sadon*, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud; for din dag er kommet, den tid da jeg hjemsøker dig. / {* Sadon (overmot) er et billedlig navn på Babel; sml. ESK 7, 10.}
32 Og Sadon skal snuble og falle uten å ha nogen som reiser det op, og jeg vil sette ild på dets byer, og den skal fortære alt rundt omkring det.
33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Undertrykt er både Israels barn og Judas barn, og alle de som har ført dem i fangenskap, holder dem fast; de nekter å la dem fare.
34 Deres gjenløser er sterk, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn; han skal visselig føre deres sak og la jorden få ro, men volde Babels innbyggere uro.
35 Sverd over kaldeerne, sier Herren, over Babels innbyggere, over dets høvdinger og over dets vismenn!
36 Sverd over snakkerne*! De skal stå der som dårer. Sverd over dets kjemper! De skal bli forferdet. / {* d.e. de falske spåmenn, stjernetyderne og lign.; JES 44, 25; 47, 12. 13.}
37 Sverd over dets hester og over dets vogner og over alle de fremmede krigsfolk blandt dem! De skal bli til kvinner. Sverd over dets skatter! De skal bli røvet.
38 Tørke over dets vann! De skal tørkes ut. For det er et land med avgudsbilleder, og med sine gruelige avguder ter de sig som rasende.
39 Derfor skal ørkenens dyr bo der sammen med ville hunder, og strutser skal bo i det; og det skal aldri mere reise sig igjen, og slekt efter slekt skal ingen bo der.
40 Som da Gud la Sodoma og Gomorra og dets nabobyer i grus, sier Herren, skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.
41 Se, et folk kommer fra nord, et stort folk, og mange konger skal stå frem fra jordens ytterste ende.
42 Bue og spyd holder de i hånden, de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som en krigsmann, mot dig, Babels datter!
43 Babels konge har hørt ryktet om dem, og hans hender er blitt kraftløse; angst har grepet ham, smerter som den fødende kvinnes.
44 Se, han* stiger op som en løve fra Jordans prakt til de alltid grønne enger; for i et øieblikk vil jeg jage dem** bort derfra, og den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det; for hvem er som jeg, og hvem vil stevne mig, og hvem er den hyrde som kan bli stående for mitt åsyn? / {* Babels fiende.} / {** babylonierne.}
45 Hør derfor det råd som Herren har lagt mot Babel, og de tanker som han har tenkt mot kaldeernes land: Visselig, de skal bli slept bort de små lam; visselig, deres beitemark skal forferdes over dem.
46 Ved det rop: Babel er inntatt, bever jorden, og det høres skrik blandt folkene.
1 The word that Yahweh spoke concerning Babylon, concerning the land of the Chaldeans, by Jeremiah the prophet.
2 "Declare among the nations and publish,
and set up a standard;
publish, and don’t conceal;
say, ‘Babylon has been taken,
Bel is disappointed,
Merodach is dismayed!
Her images are disappointed.
Her idols are dismayed.’
3 For a nation comes up out of the north against her,
which will make her land desolate,
and no one will dwell in it.
They have fled.
They are gone,
both man and animal.
4 "In those days, and in that time," says Yahweh,
"the children of Israel will come,
they and the children of Judah together;
they will go on their way weeping,
and will seek Yahweh their God.
5 They will inquire concerning Zion with their faces turned toward it,
saying, ‘Come, and join yourselves to Yahweh in an everlasting covenant
that will not be forgotten.’
6 My people have been lost sheep.
Their shepherds have caused them to go astray.
They have turned them away on the mountains.
They have gone from mountain to hill.
They have forgotten their resting place.
7 All who found them have devoured them.
Their adversaries said, ‘We are not guilty,
because they have sinned against Yahweh,
the habitation of righteousness,
even Yahweh, the hope of their fathers.’
8 "Flee out of the middle of Babylon!
Go out of the land of the Chaldeans,
and be as the male goats before the flocks.
9 For, behold, I will stir up
and cause to come up against Babylon a company of great nations from the north country;
and they will set themselves in array against her.
She will be taken from there.
Their arrows will be as of an expert mighty man.
None of them will return in vain.
10 Chaldea will be a prey.
All who prey on her will be satisfied," says Yahweh.
11 "Because you are glad,
because you rejoice,
O you who plunder my heritage,
because you are wanton as a heifer that treads out the grain,
and neigh as strong horses,
12 your mother will be utterly disappointed.
She who bore you will be confounded.
Behold, she will be the least of the nations,
a wilderness, a dry land, and a desert.
13 Because of Yahweh’s wrath she won’t be inhabited,
but she will be wholly desolate.
Everyone who goes by Babylon will be astonished,
and hiss at all her plagues.
14 Set yourselves in array against Babylon all around,
all you who bend the bow;
shoot at her.
Spare no arrows,
for she has sinned against Yahweh.
15 Shout against her all around.
She has submitted herself.
Her bulwarks have fallen.
Her walls have been thrown down,
for it is the vengeance of Yahweh.
Take vengeance on her.
As she has done, do to her.
16 Cut off the sower from Babylon,
and him who handles the sickle in the time of harvest.
For fear of the oppressing sword,
they will each return to their own people,
and they will each flee to their own land.
17 "Israel is a hunted sheep.
The lions have driven him away.
First, the king of Assyria devoured him,
and now at last Nebuchadnezzar king of Babylon has broken his bones."
18 Therefore Yahweh of Armies, the God of Israel, says:
"Behold, I will punish the king of Babylon and his land,
as I have punished the king of Assyria.
19 I will bring Israel again to his pasture,
and he will feed on Carmel and Bashan.
His soul will be satisfied on the hills of Ephraim and in Gilead.
20 In those days, and in that time," says Yahweh,
"the iniquity of Israel will be sought for,
and there will be none,
also the sins of Judah,
and they won’t be found;
for I will pardon them whom I leave as a remnant.
21 "Go up against the land of Merathaim,
even against it, and against the inhabitants of Pekod.
Kill and utterly destroy after them," says Yahweh,
"and do according to all that I have commanded you.
22 A sound of battle is in the land,
and of great destruction.
23 How the hammer of the whole earth is cut apart and broken!
How Babylon has become a desolation among the nations!
24 I have laid a snare for you,
and you are also taken, Babylon,
and you weren’t aware.
You are found,
and also caught,
because you have fought against Yahweh.
25 Yahweh has opened his armory,
and has brought out the weapons of his indignation;
for the Lord, Yahweh of Armies, has a work to do in the land of the Chaldeans.
26 Come against her from the farthest border.
Open her storehouses.
Cast her up as heaps.
Destroy her utterly.
Let nothing of her be left.
27 Kill all her bulls.
Let them go down to the slaughter.
Woe to them! For their day has come,
the time of their visitation.
28 Listen to those who flee and escape out of the land of Babylon,
to declare in Zion the vengeance of Yahweh our God,
the vengeance of his temple.
29 "Call together the archers against Babylon,
all those who bend the bow.
Encamp against her all around.
Let none of it escape.
Pay her back according to her work.
According to all that she has done, do to her;
for she has been proud against Yahweh,
against the Holy One of Israel.
30 Therefore her young men will fall in her streets.
All her men of war will be brought to silence in that day," says Yahweh.
31 "Behold, I am against you, you proud one," says the Lord, Yahweh of Armies;
"for your day has come,
the time that I will visit you.
32 The proud one will stumble and fall,
and no one will raise him up.
I will kindle a fire in his cities,
and it will devour all who are around him."
33 Yahweh of Armies says: "The children of Israel and the children of Judah are oppressed together.
All who took them captive hold them fast.
They refuse to let them go.
34 Their Redeemer is strong.
Yahweh of Armies is his name.
He will thoroughly plead their cause,
that he may give rest to the earth,
and disquiet the inhabitants of Babylon.
35 "A sword is on the Chaldeans," says Yahweh,
"and on the inhabitants of Babylon,
on her princes,
and on her wise men.
36 A sword is on the boasters,
and they will become fools.
A sword is on her mighty men,
and they will be dismayed.
37 A sword is on their horses,
on their chariots,
and on all the mixed people who are in the middle of her;
and they will become as women.
A sword is on her treasures,
and they will be robbed.
38 A drought is on her waters,
and they will be dried up;
for it is a land of engraved images,
and they are mad over idols.
39 Therefore the wild animals of the desert
with the wolves will dwell there.
The ostriches will dwell therein.
It will be inhabited no more forever,
neither will it be lived in from generation to generation.
40 As when God overthrew Sodom and Gomorrah and its neighbor cities," says Yahweh,
"so no man will dwell there,
neither will any son of man live therein.
41 "Behold, a people comes from the north.
A great nation and many kings will be stirred up from the uttermost parts of the earth.
42 They take up bow and spear.
They are cruel, and have no mercy.
Their voice roars like the sea.
They ride on horses,
everyone set in array,
as a man to the battle,
against you, daughter of Babylon.
43 The king of Babylon has heard the news of them,
and his hands become feeble.
Anguish has taken hold of him,
pains as of a woman in labor.
44 Behold, the enemy will come up like a lion
from the thickets of the Jordan against the strong habitation;
for I will suddenly make them run away from it.
Whoever is chosen,
I will appoint him over it,
for who is like me?
Who will appoint me a time?
Who is the shepherd who can stand before me?"
45 Therefore hear the counsel of Yahweh
that he has taken against Babylon;
and his purposes
that he has purposed against the land of the Chaldeans:
Surely they will drag them away,
even the little ones of the flock.
Surely he will make their habitation desolate over them.
46 The earth trembles at the noise of the taking of Babylon.
The cry is heard among the nations.