1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
29 Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
30 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
31 Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
32 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
33 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
35 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
36 Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
37 Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
46 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
47 Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
48 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
49 Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
51 Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
52 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
53 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
54 Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
55 I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
56 Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
57 Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
58 Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
59 Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
60 men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
61 Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
62 Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
65 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
66 Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
68 og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
69 Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
70 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
71 Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
72 Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
73 Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
74 Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
75 Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
1 When Jesus had finished all these words, he said to his disciples, 2 "You know that after two days the Passover is coming, and the Son of Man will be delivered up to be crucified."
3 Then the chief priests, the scribes, and the elders of the people were gathered together in the court of the high priest, who was called Caiaphas. 4 They took counsel together that they might take Jesus by deceit and kill him. 5 But they said, "Not during the feast, lest a riot occur among the people."
6 Now when Jesus was in Bethany, in the house of Simon the leper, 7 a woman came to him having an alabaster jar of very expensive ointment, and she poured it on his head as he sat at the table. 8 But when his disciples saw this, they were indignant, saying, "Why this waste? 9 For this ointment might have been sold for much and given to the poor."
10 However, knowing this, Jesus said to them, "Why do you trouble the woman? She has done a good work for me. 11 For you always have the poor with you, but you don’t always have me. 12 For in pouring this ointment on my body, she did it to prepare me for burial. 13 Most certainly I tell you, wherever this Good News is preached in the whole world, what this woman has done will also be spoken of as a memorial of her."
14 Then one of the twelve, who was called Judas Iscariot, went to the chief priests 15 and said, "What are you willing to give me if I deliver him to you?" So they weighed out for him thirty pieces of silver. 16 From that time he sought opportunity to betray him.
17 Now on the first day of unleavened bread, the disciples came to Jesus, saying to him, "Where do you want us to prepare for you to eat the Passover?"
18 He said, "Go into the city to a certain person, and tell him, ‘The Teacher says, "My time is at hand. I will keep the Passover at your house with my disciples."’"
19 The disciples did as Jesus commanded them, and they prepared the Passover.
20 Now when evening had come, he was reclining at the table with the twelve disciples. 21 As they were eating, he said, "Most certainly I tell you that one of you will betray me."
22 They were exceedingly sorrowful, and each began to ask him, "It isn’t me, is it, Lord?"
23 He answered, "He who dipped his hand with me in the dish will betray me. 24 The Son of Man goes even as it is written of him, but woe to that man through whom the Son of Man is betrayed! It would be better for that man if he had not been born."
25 Judas, who betrayed him, answered, "It isn’t me, is it, Rabbi?"
He said to him, "You said it."
26 As they were eating, Jesus took bread, gave thanks for it, and broke it. He gave to the disciples and said, "Take, eat; this is my body." 27 He took the cup, gave thanks, and gave to them, saying, "All of you drink it, 28 for this is my blood of the new covenant, which is poured out for many for the remission of sins. 29 But I tell you that I will not drink of this fruit of the vine from now on, until that day when I drink it anew with you in my Father’s Kingdom."
30 When they had sung a hymn, they went out to the Mount of Olives.
31 Then Jesus said to them, "All of you will be made to stumble because of me tonight, for it is written, ‘I will strike the shepherd, and the sheep of the flock will be scattered.’ 32 But after I am raised up, I will go before you into Galilee."
33 But Peter answered him, "Even if all will be made to stumble because of you, I will never be made to stumble."
34 Jesus said to him, "Most certainly I tell you that tonight, before the rooster crows, you will deny me three times."
35 Peter said to him, "Even if I must die with you, I will not deny you." All of the disciples also said likewise.
36 Then Jesus came with them to a place called Gethsemane, and said to his disciples, "Sit here, while I go there and pray." 37 He took with him Peter and the two sons of Zebedee, and began to be sorrowful and severely troubled. 38 Then he said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here and watch with me."
39 He went forward a little, fell on his face, and prayed, saying, "My Father, if it is possible, let this cup pass away from me; nevertheless, not what I desire, but what you desire."
40 He came to the disciples and found them sleeping, and said to Peter, "What, couldn’t you watch with me for one hour? 41 Watch and pray, that you don’t enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak."
42 Again, a second time he went away and prayed, saying, "My Father, if this cup can’t pass away from me unless I drink it, your desire be done."
43 He came again and found them sleeping, for their eyes were heavy. 44 He left them again, went away, and prayed a third time, saying the same words. 45 Then he came to his disciples and said to them, "Are you still sleeping and resting? Behold, the hour is at hand, and the Son of Man is betrayed into the hands of sinners. 46 Arise, let’s be going. Behold, he who betrays me is at hand."
47 While he was still speaking, behold, Judas, one of the twelve, came, and with him a great multitude with swords and clubs, from the chief priests and elders of the people. 48 Now he who betrayed him had given them a sign, saying, "Whoever I kiss, he is the one. Seize him." 49 Immediately he came to Jesus, and said, "Greetings, Rabbi!" and kissed him.
50 Jesus said to him, "Friend, why are you here?"
Then they came and laid hands on Jesus, and took him. 51 Behold, one of those who were with Jesus stretched out his hand and drew his sword, and struck the servant of the high priest, and cut off his ear.
52 Then Jesus said to him, "Put your sword back into its place, for all those who take the sword will die by the sword. 53 Or do you think that I couldn’t ask my Father, and he would even now send me more than twelve legions of angels? 54 How then would the Scriptures be fulfilled that it must be so?"
55 In that hour Jesus said to the multitudes, "Have you come out as against a robber with swords and clubs to seize me? I sat daily in the temple teaching, and you didn’t arrest me. 56 But all this has happened that the Scriptures of the prophets might be fulfilled."
Then all the disciples left him and fled.
57 Those who had taken Jesus led him away to Caiaphas the high priest, where the scribes and the elders were gathered together. 58 But Peter followed him from a distance to the court of the high priest, and entered in and sat with the officers, to see the end.
59 Now the chief priests, the elders, and the whole council sought false testimony against Jesus, that they might put him to death, 60 and they found none. Even though many false witnesses came forward, they found none. But at last two false witnesses came forward 61 and said, "This man said, ‘I am able to destroy the temple of God, and to build it in three days.’"
62 The high priest stood up and said to him, "Have you no answer? What is this that these testify against you?" 63 But Jesus stayed silent. The high priest answered him, "I adjure you by the living God that you tell us whether you are the Christ, the Son of God."
64 Jesus said to him, "You have said so. Nevertheless, I tell you, after this you will see the Son of Man sitting at the right hand of Power, and coming on the clouds of the sky."
65 Then the high priest tore his clothing, saying, "He has spoken blasphemy! Why do we need any more witnesses? Behold, now you have heard his blasphemy. 66 What do you think?"
They answered, "He is worthy of death!" 67 Then they spat in his face and beat him with their fists, and some slapped him, 68 saying, "Prophesy to us, you Christ! Who hit you?"
69 Now Peter was sitting outside in the court, and a maid came to him, saying, "You were also with Jesus, the Galilean!"
70 But he denied it before them all, saying, "I don’t know what you are talking about."
71 When he had gone out onto the porch, someone else saw him and said to those who were there, "This man also was with Jesus of Nazareth."
72 Again he denied it with an oath, "I don’t know the man."
73 After a little while those who stood by came and said to Peter, "Surely you are also one of them, for your speech makes you known."
74 Then he began to curse and to swear, "I don’t know the man!"
Immediately the rooster crowed. 75 Peter remembered the word which Jesus had said to him, "Before the rooster crows, you will deny me three times." Then he went out and wept bitterly.