1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:

2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.

3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,

4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.

5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,

7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.

14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

1 When Jesus had finished all these words, he said to his disciples, 2 "You know that after two days the Passover is coming, and the Son of Man will be delivered up to be crucified."

3 Then the chief priests, the scribes, and the elders of the people were gathered together in the court of the high priest, who was called Caiaphas. 4 They took counsel together that they might take Jesus by deceit and kill him. 5 But they said, "Not during the feast, lest a riot occur among the people."

6 Now when Jesus was in Bethany, in the house of Simon the leper, 7 a woman came to him having an alabaster jar of very expensive ointment, and she poured it on his head as he sat at the table. 8 But when his disciples saw this, they were indignant, saying, "Why this waste? 9 For this ointment might have been sold for much and given to the poor."

10 However, knowing this, Jesus said to them, "Why do you trouble the woman? She has done a good work for me. 11 For you always have the poor with you, but you don’t always have me. 12 For in pouring this ointment on my body, she did it to prepare me for burial. 13 Most certainly I tell you, wherever this Good News is preached in the whole world, what this woman has done will also be spoken of as a memorial of her."

14 Then one of the twelve, who was called Judas Iscariot, went to the chief priests 15 and said, "What are you willing to give me if I deliver him to you?" So they weighed out for him thirty pieces of silver. 16 From that time he sought opportunity to betray him.

17 Now on the first day of unleavened bread, the disciples came to Jesus, saying to him, "Where do you want us to prepare for you to eat the Passover?"

18 He said, "Go into the city to a certain person, and tell him, ‘The Teacher says, "My time is at hand. I will keep the Passover at your house with my disciples."’"

19 The disciples did as Jesus commanded them, and they prepared the Passover.

20 Now when evening had come, he was reclining at the table with the twelve disciples. 21 As they were eating, he said, "Most certainly I tell you that one of you will betray me."

22 They were exceedingly sorrowful, and each began to ask him, "It isn’t me, is it, Lord?"

23 He answered, "He who dipped his hand with me in the dish will betray me. 24 The Son of Man goes even as it is written of him, but woe to that man through whom the Son of Man is betrayed! It would be better for that man if he had not been born."

25 Judas, who betrayed him, answered, "It isn’t me, is it, Rabbi?"

He said to him, "You said it."

26 As they were eating, Jesus took bread, gave thanks for it, and broke it. He gave to the disciples and said, "Take, eat; this is my body." 27 He took the cup, gave thanks, and gave to them, saying, "All of you drink it, 28 for this is my blood of the new covenant, which is poured out for many for the remission of sins.