1 Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen - likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden.

2 Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham,

3 og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud,

4 så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig.

5 Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med.

6 Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter?

7 Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden.

8 Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig.

9 Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!

10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.

11 For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene.

12 Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder?

13 I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det.

14 Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter.

15 For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder.

16 Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.

17 Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.

1 And before the feast of the passover, Jesus knowing that his hour hath come, that he may remove out of this world unto the Father, having loved his own who [are] in the world -- to the end he loved them.

2 And supper being come, the devil already having put [it] into the heart of Judas of Simon, Iscariot, that he may deliver him up,

3 Jesus knowing that all things the Father hath given to him -- into [his] hands, and that from God he came forth, and unto God he goeth,

4 doth rise from the supper, and doth lay down his garments, and having taken a towel, he girded himself;

5 afterward he putteth water into the basin, and began to wash the feet of his disciples, and to wipe with the towel with which he was being girded.

6 He cometh, therefore, unto Simon Peter, and that one saith to him, Sir, thou -- dost thou wash my feet?

7 Jesus answered and said to him, That which I do thou hast not known now, but thou shalt know after these things;

8 Peter saith to him, Thou mayest not wash my feet -- to the age. Jesus answered him, If I may not wash thee, thou hast no part with me;

9 Simon Peter saith to him, Sir, not my feet only, but also the hands and the head.

10 Jesus saith to him, He who hath been bathed hath no need save to wash his feet, but he is clean altogether; and ye are clean, but not all;

11 for he knew him who is delivering him up; because of this he said, Ye are not all clean.

12 When, therefore, he washed their feet, and took his garments, having reclined (at meat) again, he said to them, Do ye know what I have done to you?

13 ye call me, The Teacher and The Lord, and ye say well, for I am;

14 if then I did wash your feet -- the Lord and the Teacher -- ye also ought to wash one anothers feet.

15 For an example I gave to you, that, according as I did to you, ye also may do;

16 verily, verily, I say to you, a servant is not greater than his lord, nor an apostle greater than he who sent him;

17 if these things ye have known, happy are ye, if ye may do them;