1 Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.
2 Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.
3 Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.
4 Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.
5 Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.
6 Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.
7 Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.
8 Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?
9 Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.
10 Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.
11 Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!
12 La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!
13 Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!
14 Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.
15 Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.
16 Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.
1 And Miriam speaketh -- Aaron also -- against Moses concerning the circumstance of the Cushite woman whom he had taken: for a Cushite woman he had taken;
2 and they say, `Only by Moses hath Jehovah spoken? also by us hath he not spoken?` and Jehovah heareth.
3 And the man Moses [is] very humble, more than any of the men who [are] on the face of the ground.
4 And Jehovah saith suddenly unto Moses, and unto Aaron, and unto Miriam, `Come out ye three unto the tent of meeting;` and they three come out.
5 And Jehovah cometh down in the pillar of the cloud, and standeth at the opening of the tent, and calleth Aaron and Miriam, and they come out both of them.
6 And He saith, `Hear, I pray you, My words: If your prophet is of Jehovah -- in an appearance unto him I make Myself known; in a dream I speak with him;
7 not so My servant Moses; in all My house he [is] stedfast;
8 mouth unto mouth I speak with him, and [by] an appearance, and not in riddles; and the form of Jehovah he beholdeth attentively; and wherefore have ye not been afraid to speak against My servant -- against Moses?`
9 And the anger of Jehovah burneth against them, and He goeth on,
10 and the cloud hath turned aside from off the tent, and lo, Miriam [is] leprous as snow; and Aaron turneth unto Miriam, and lo, leprous!
11 And Aaron saith unto Moses, `O, my lord, I pray thee, lay not upon us sin [in] which we have been foolish, and [in] which we have sinned;
12 let her not, I pray thee, be as [one] dead, when in his coming out from the womb of his mother -- the half of his flesh is consumed.`
13 And Moses crieth unto Jehovah, saying, `O God, I pray Thee, give, I pray Thee, healing to her.`
14 And Jehovah saith unto Moses, `And her father had but spat in her face -- is she not ashamed seven days? she is shut out seven days at the outside of the camp, and afterwards she is gathered.`
15 And Miriam is shut out at the outside of the camp seven days, and the people hath not journeyed till Miriam is gathered;
16 and afterwards have the people journeyed from Hazeroth, and they encamp in the wilderness of Paran.