1 I den første måned* kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet; / {* i det firtiende år, 4MO 33, 38.}
2 Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron.
3 Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap?
5 Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke?
6 Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem.
7 Og Herren talte til Moses og sa:
8 Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke.
9 Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham.
10 Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe?
11 Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.
12 Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.
13 Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem.
14 Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt.
15 Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.
16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land.
17 Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land.
18 Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd.
19 Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot.
20 Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd.
21 Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham.
22 Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
23 Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land:
24 Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.
25 Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor,
26 og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og dø der.
27 Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine,
28 og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet.
29 Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.
1 And the sons of Israel come in, -- all the company -- to the wilderness of Zin, in the first month, and the people abide in Kadesh, and Miriam dieth there, and is buried there.
2 And there hath been no water for the company, and they are assembled against Moses, and against Aaron,
3 and the people strive with Moses, and speak, saying, `And oh that we had expired when our brethren expired before Jehovah!
4 and why have ye brought in the assembly of Jehovah unto this wilderness to die there, we and our beasts?
5 and why hast thou brought us up out of Egypt to bring us in unto this evil place? no place of seed, and fig, and vine, and pomegranate; and water there is none to drink.
6 And Moses and Aaron go in from the presence of the assembly unto the opening of the tent of meeting, and fall on their faces, and the honour of Jehovah is seen by them.
7 And Jehovah speaketh unto Moses, saying,
8 `Take the rod, and assemble the company, thou and Aaron thy brother; and ye have spoken unto the rock before their eyes, and it hath given its water, and thou hast brought out to them water from the rock, and hast watered the company, and their beasts.`
9 And Moses taketh the rod from before Jehovah, as He hath commanded him,
10 and Moses and Aaron assemble the assembly unto the front of the rock, and he saith to them, `Hear, I pray you, O rebels, from this rock do we bring out to you water?`
11 and Moses lifteth up his hand, and smiteth the rock with his rod twice; and much water cometh out, and the company drink, also their beasts.
12 And Jehovah saith unto Moses, and unto Aaron, `Because ye have not believed in Me to sanctify Me before the eyes of the sons of Israel, therefore ye do not bring in this assembly unto the land which I have given to them.`
13 These [are] waters of Meribah, because the sons of Israel have `striven` with Jehovah, and He is sanctified upon them.
14 And Moses sendeth messengers from Kadesh unto the king of Edom, `Thus said thy brother Israel, Thou -- thou hast known all the travail which hath found us;
15 that our fathers go down to Egypt, and we dwell in Egypt many days, and the Egyptians do evil to us and to our fathers;
16 and we cry unto Jehovah, and He heareth our voice, and sendeth a messenger, and is bringing us out of Egypt; and lo, we [are] in Kadesh, a city [in] the extremity of thy border.
17 Let us pass over, we pray thee, through thy land; we pass not over through a field, or through a vineyard, nor do we drink waters of a well; the way of the king we go, we turn not aside -- right or left -- till that we pass over thy border.`
18 And Edom saith unto him, `Thou dost not pass over through me, lest with sword I come out to meet thee.`
19 And the sons of Israel say unto him, `In the highway we go, and if of thy waters we drink -- I and my cattle -- then I have given their price; only (it is nothing) on my feet I pass over.`
20 And he saith, `Thou dost not pass over;` and Edom cometh out to meet him with much people, and with a strong hand;
21 and Edom refuseth to suffer Israel to pass over through his border, and Israel turneth aside from off him.
22 And the sons of Israel, the whole company, journey from Kadesh, and come in unto mount Hor,
23 and Jehovah speaketh unto Moses and unto Aaron in mount Hor, on the border of the land of Edom, saying,
24 `Aaron is gathered unto his people, for he doth not go in unto the land which I have given to the sons of Israel, because that ye provoked My mouth at the waters of Meribah.
25 `Take Aaron and Eleazar his son, and cause them to go up mount Hor,
26 and strip Aaron of his garments, and thou hast clothed [with] them Eleazar his son, and Aaron is gathered, and doth die there.`
27 And Moses doth as Jehovah hath commanded, and they go up unto mount Hor before the eyes of all the company,
28 and Moses strippeth Aaron of his garments, and clotheth with them Eleazar his son, and Aaron dieth there on the top of the mount; and Moses cometh down -- Eleazar also -- from the mount,
29 and all the company see that Aaron hath expired, and they bewail Aaron thirty days -- all the house of Israel.