Mateus 22 - Bíblia Online

Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa: 
Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn. 
Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme. 
Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet! 
Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap; 
og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel. 
Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by. 
Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd; 
gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner! 
Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester. 
Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på. 
Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde. 
Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel. 
For mange er kalt, men få er utvalgt. 
Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord. 
Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk; 
Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? 
Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere? 
Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning. 
Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? 
De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! 
Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort. 
Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: 
Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom. 
Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren. 
Likeså den annen og den tredje, like til den syvende. 
Men sist av alle døde kvinnen. 
Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen. 
Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft. 
For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen. 
Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier: 
Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. 
Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære. 
Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen; 
og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham: 
Mester! hvilket bud er det største i loven? 
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. 
Dette er det største og første bud. 
Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv. 
På disse to bud hviler hele loven og profetene. 
Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem: 
Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids. 
Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier: 
Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter! 
Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn? 
Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag. 

And Jesus answering, again spake to them in similes, saying, 
`The reign of the heavens was likened to a man, a king, who made marriage-feasts for his son, 
and he sent forth his servants to call those having been called to the marriage-feasts, and they were not willing to come. 
`Again he sent forth other servants, saying, Say to those who have been called: Lo, my dinner I prepared, my oxen and the fatlings have been killed, and all things [are] ready, come ye to the marriage-feasts; 
and they, having disregarded [it], went away, the one to his own field, and the other to his merchandise; 
and the rest, having laid hold on his servants, did insult and slay [them]. 
`And the king having heard, was wroth, and having sent forth his soldiers, he destroyed those murderers, and their city he set on fire; 
then saith he to his servants, The marriage-feast indeed is ready, and those called were not worthy, 
be going, then, on to the cross-ways, and as many as ye may find, call ye to the marriage-feasts. 
`And those servants, having gone forth to the ways, did gather all, as many as they found, both bad and good, and the marriage-feast apartment was filled with those reclining. 
`And the king having come in to view those reclining, saw there a man not clothed with clothing of the marriage-feast, 
and he saith to him, Comrade, how didst thou come in hither, not having clothing of the marriage-feast? and he was speechless. 
`Then said the king to the ministrants, Having bound his feet and hands, take him up and cast forth to the outer darkness, there shall be the weeping and the gnashing of the teeth; 
for many are called, and few chosen.` 
Then the Pharisees having gone, took counsel how they might ensnare him in words, 
and they send to him their disciples with the Herodians, saying, `Teacher, we have known that thou art true, and the way of God in truth thou dost teach, and thou art not caring for any one, for thou dost not look to the face of men; 
tell us, therefore, what dost thou think? is it lawful to give tribute to Caesar or not?` 
And Jesus having known their wickedness, said, `Why me do ye tempt, hypocrites? 
show me the tribute-coin?` and they brought to him a denary; 
and he saith to them, `Whose [is] this image and the inscription?` 
they say to him, `Caesar`s;` then saith he to them, `Render therefore the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God;` 
and having heard they wondered, and having left him they went away. 
In that day there came near to him Sadducees, who are saying there is not a rising again, and they questioned him, saying, 
`Teacher, Moses said, If any one may die not having children, his brother shall marry his wife, and shall raise up seed to his brother. 
`And there were with us seven brothers, and the first having married did die, and not having seed, he left his wife to his brother; 
in like manner also the second, and the third, unto the seventh, 
and last of all died also the woman; 
therefore in the rising again, of which of the seven shall she be wife -- for all had her?` 
And Jesus answering said to them, `Ye go astray, not knowing the Writings, nor the power of God; 
for in the rising again they do not marry, nor are they given in marriage, but are as messengers of God in heaven. 
`And concerning the rising again of the dead, did ye not read that which was spoken to you by God, saying, 
I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not a God of dead men, but of living.` 
And having heard, the multitudes were astonished at his teaching; 
and the Pharisees, having heard that he did silence the Sadducees, were gathered together unto him; 
and one of them, a lawyer, did question, tempting him, and saying, 
`Teacher, which [is] the great command in the Law?` 
And Jesus said to him, `Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thine understanding -- 
this is a first and great command; 
and the second [is] like to it, Thou shalt love thy neighbor as thyself; 
on these -- the two commands -- all the law and the prophets do hang.` 
And the Pharisees having been gathered together, Jesus did question them, 
saying, `What do ye think concerning the Christ? of whom is he son?` They say to him, `Of David.` 
He saith to them, `How then doth David in the Spirit call him lord, saying, 
The Lord said to my lord, Sit at my right hand, till I may make thine enemies thy footstool? 
If then David doth call him lord, how is he his son?` 
And no one was able to answer him a word, nor durst any from that day question him any more. 

Mateus 23

Veja também

O que a Bíblia diz sobre se tocar?

Como deixar de ser um pecador?