Mateus 26 - Bíblia Online

Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler: 
I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes. 
Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård, 
og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel. 
Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket. 
Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus, 
da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords. 
Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til? 
Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige. 
Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig. 
For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid. 
For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd. 
Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne. 
Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene 
og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger. 
Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham. 
Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet? 
Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler. 
Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet. 
Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv. 
Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig. 
Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre? 
Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig. 
Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født. 
Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det. 
Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. 
Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav! 
For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse. 
Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike. 
Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 
Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes. 
Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea. 
Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt. 
Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger. 
Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene. 
Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder! 
Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes. 
Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig! 
Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil! 
Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig! 
Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 
Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! 
Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge. 
Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord. 
Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender; 
stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig. 
Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste. 
Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham! 
Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham. 
Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham. 
Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham. 
Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd. 
Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler? 
Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje? 
I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke. 
Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde. 
Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet. 
Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli. 
Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham; 
men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa: 
Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager. 
Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig? 
Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn. 
Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer. 
Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen! 
Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. 
Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker 
og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig? 
Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. 
Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener. 
Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret. 
Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske. 
Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig. 
Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen. 
Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig. 

And it came to pass, when Jesus finished all these words, he said to his disciples, 
`Ye have known that after two days the passover cometh, and the Son of Man is delivered up to be crucified.` 
Then were gathered together the chief priests, and the scribes, and the elders of the people, to the court of the chief priest who was called Caiaphas; 
and they consulted together that they might take Jesus by guile, and kill [him], 
and they said, `Not in the feast, that there may not be a tumult among the people.` 
And Jesus having been in Bethany, in the house of Simon the leper, 
there came to him a woman having an alabaster box of ointment, very precious, and she poured on his head as he is reclining (at meat). 
And having seen [it], his disciples were much displeased, saying, `To what purpose [is] this waste? 
for this ointment could have been sold for much, and given to the poor.` 
And Jesus having known, said to them, `Why do ye give trouble to the woman? for a good work she wrought for me; 
for the poor always ye have with you, and me ye have not always; 
for she having put this ointment on my body -- for my burial she did [it]. 
Verily I say to you, Wherever this good news may be proclaimed in the whole world, what this [one] did shall also be spoken of -- for a memorial of her.` 
Then one of the twelve, who is called Judas Iscariot, having gone unto the chief priests, said, 
`What are ye willing to give me, and I will deliver him up to you?` and they weighed out to him thirty silverlings, 
and from that time he was seeking a convenient season to deliver him up. 
And on the first [day] of the unleavened food came the disciples near to Jesus, saying to him, `Where wilt thou [that] we may prepare for thee to eat the passover?` 
and he said, `Go away to the city, unto such a one, and say to him, The Teacher saith, My time is nigh; near thee I keep the passover, with my disciples;` 
and the disciples did as Jesus appointed them, and prepared the passover. 
And evening having come, he was reclining (at meat) with the twelve, 
and while they are eating, he said, `Verily I say to you, that one of you shall deliver me up.` 
And being grieved exceedingly, they began to say to him, each of them, `Is it I, Sir?` 
And he answering said, `He who did dip with me the hand in the dish, he will deliver me up; 
the Son of Man doth indeed go, as it hath been written concerning him, but wo to that man through whom the Son of Man is delivered up! good it were for him if that man had not been born.` 
And Judas -- he who delivered him up -- answering said, `Is it I, Rabbi?` He saith to him, `Thou hast said.` 
And while they were eating, Jesus having taken the bread, and having blessed, did brake, and was giving to the disciples, and said, `Take, eat, this is my body;` 
and having taken the cup, and having given thanks, he gave to them, saying, `Drink ye of it -- all; 
for this is my blood of the new covenant, that for many is being poured out -- to remission of sins; 
and I say to you, that I may not drink henceforth on this produce of the vine, till that day when I may drink it with you new in the reign of my Father.` 
And having sung a hymn, they went forth to the mount of the Olives; 
then saith Jesus to them, `All ye shall be stumbled at me this night; for it hath been written, I will smite the shepherd, and the sheep of the flock shall be scattered abroad; 
but, after my having risen, I will go before you to Galilee.` 
And Peter answering said to him, `Even if all shall be stumbled at thee, I will never be stumbled.` 
Jesus said to him, `Verily I say to thee, that, this night, before cock-crowing, thrice thou wilt deny me.` 
Peter saith to him, `Even if it may be necessary for me to die with thee, I will not deny thee;` in like manner also said all the disciples. 
Then come with them doth Jesus to a place called Gethsemane, and he saith to the disciples, `Sit ye here, till having gone away, I shall pray yonder.` 
And having taken Peter, and the two sons of Zebedee, he began to be sorrowful, and to be very heavy; 
then saith he to them, `Exceedingly sorrowful is my soul -- unto death; abide ye here, and watch with me.` 
And having gone forward a little, he fell on his face, praying, and saying, `My Father, if it be possible, let this cup pass from me; nevertheless, not as I will, but as Thou.` 
And he cometh unto the disciples, and findeth them sleeping, and he saith to Peter, `So! ye were not able one hour to watch with me! 
watch, and pray, that ye may not enter into temptation: the spirit indeed is forward, but the flesh weak.` 
Again, a second time, having gone away, he prayed, saying, `My Father, if this cup cannot pass away from me except I drink it, Thy will be done;` 
and having come, he findeth them again sleeping, for their eyes were heavy. 
And having left them, having gone away again, he prayed a third time, saying the same word; 
then cometh he unto his disciples, and saith to them, `Sleep on henceforth, and rest! lo, the hour hath come nigh, and the Son of Man is delivered up to the hands of sinners. 
Rise, let us go; lo, he hath come nigh who is delivering me up.` 
And while he is yet speaking, lo, Judas, one of the twelve did come, and with him a great multitude, with swords and sticks, from the chief priests and elders of the people. 
And he who did deliver him up did give them a sign, saying, `Whomsoever I will kiss, it is he: lay hold on him;` 
and immediately, having come to Jesus, he said, `Hail, Rabbi,` and kissed him; 
and Jesus said to him, `Comrade, for what art thou present?` Then having come near, they laid hands on Jesus, and took hold on him. 
And lo, one of those with Jesus, having stretched forth the hand, drew his sword, and having struck the servant of the chief priest, he took off his ear. 
Then saith Jesus to him, `Turn back thy sword to its place; for all who did take the sword, by the sword shall perish; 
dost thou think that I am not able now to call upon my Father, and He will place beside me more than twelve legions of messengers? 
how then may the Writings be fulfilled, that thus it behoveth to happen?` 
In that hour said Jesus to the multitudes, `As against a robber ye did come forth, with swords and sticks, to take me! daily with you I was sitting teaching in the temple, and ye did not lay hold on me; 
but all this hath come to pass, that the Writings of the prophets may be fulfilled;` then all the disciples, having left him, fled. 
And those laying hold on Jesus led [him] away unto Caiaphas the chief priest, where the scribes and the elders were gathered together, 
and Peter was following him afar off, unto the court of the chief priest, and having gone in within, he was sitting with the officers, to see the end. 
And the chief priests, and the elders, and all the council, were seeking false witness against Jesus, that they might put him to death, 
and they did not find; and many false witnesses having come near, they did not find; and at last two false witnesses having come near, 
said, `This one said, I am able to throw down the sanctuary of God, and after three days to build it.` 
And the chief priest having stood up, said to him, `Nothing thou dost answer! what do these witness against thee? 
and Jesus was silent. And the chief priest answering said to him, `I adjure thee, by the living God, that thou mayest say to us, if thou art the Christ -- the Son of God.` 
Jesus saith to him, `Thou hast said; nevertheless I say to you, hereafter ye shall see the Son of Man sitting on the right hand of the power, and coming upon the clouds, of the heaven.` 
Then the chief priest rent his garments, saying, -- `He hath spoken evil; what need have we yet of witnesses? lo, now ye heard his evil speaking; 
what think ye?` and they answering said, `He is worthy of death.` 
Then did they spit in his face and buffet him, and others did slap, 
saying, `Declare to us, O Christ, who he is that struck thee?` 
And Peter without was sitting in the court, and there came near to him a certain maid, saying, `And thou wast with Jesus of Galilee!` 
And he denied before all, saying, `I have not known what thou sayest.` 
And he having gone forth to the porch, another female saw him, and saith to those there, `And this one was with Jesus of Nazareth;` 
and again did he deny with an oath -- `I have not known the man.` 
And after a little those standing near having come, said to Peter, `Truly thou also art of them, for even thy speech doth make thee manifest.` 
Then began he to anathematise, and to swear -- `I have not known the man;` and immediately did a cock crow, 
and Peter remembered the saying of Jesus, he having said to him -- `Before cock-crowing, thrice thou wilt deny me;` and having gone without, he did weep bitterly. 

Mateus 27

Veja também

Tomé: o apóstolo da fé transformada

5 atitudes cristãs para viver melhor em família