1 Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Men fem av dem var dårlige og fem kloke;
3 de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;
4 men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.
5 Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.
6 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!
7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
8 Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.
9 Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!
10 Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.
11 Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!
12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.
13 Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.
14 For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,
15 og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.
16 Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.
17 Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.
18 Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
20 Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
21 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
22 Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
23 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
24 Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;
25 derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.
26 Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!
27 derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!
29 For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.
30 Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
32 Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,
33 og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.
34 Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!
35 For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;
36 jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?
38 Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?
39 Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?
40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.
41 Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!
42 For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;
43 jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.
44 Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?
45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.
46 Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
1 `Then shall the reign of the heavens be likened to ten virgins, who, having taken their lamps, went forth to meet the bridegroom;
2 and five of them were prudent, and five foolish;
3 they who were foolish having taken their lamps, did not take with themselves oil;
4 and the prudent took oil in their vessels, with their lamps.
5 `And the bridegroom tarrying, they all nodded and were sleeping,
6 and in the middle of the night a cry was made, Lo, the bridegroom doth come; go ye forth to meet him.
7 `Then rose all those virgins, and trimmed their lamps,
8 and the foolish said to the prudent, Give us of your oil, because our lamps are going out;
9 and the prudent answered, saying -- Lest there may not be sufficient for us and you, go ye rather unto those selling, and buy for yourselves.
10 `And while they are going away to buy, the bridegroom came, and those ready went in with him to the marriage-feasts, and the door was shut;
11 and afterwards come also do the rest of the virgins, saying, Sir, sir, open to us;
12 and he answering said, Verily I say to you, I have not known you.
13 `Watch therefore, for ye have not known the day nor the hour in which the Son of Man doth come.
14 `For -- as a man going abroad did call his own servants, and did deliver to them his substance,
15 and to one he gave five talents, and to another two, and to another one, to each according to his several ability, went abroad immediately.
16 `And he who did receive the five talents, having gone, wrought with them, and made other five talents;
17 in like manner also he who [received] the two, he gained, also he, other two;
18 and he who did receive the one, having gone away, digged in the earth, and hid his lord`s money.
19 `And after a long time cometh the lord of those servants, and taketh reckoning with them;
20 and he who did receive the five talents having come, brought other five talents, saying, `Sir, five talents thou didst deliver to me; lo, other five talents did I gain besides them.
21 `And his lord said to him, Well done, servant, good and faithful, over a few things thou wast faithful, over many things I will set thee; enter into the joy of thy lord.
22 `And he who also did receive the two talents having come, said, Sir, two talents thou didst deliver to me; lo, other two talents I did gain besides them.
23 `His lord said to him, Well done, servant, good and faithful, over a few things thou wast faithful, over many things I will set thee; enter into the joy of thy lord.
24 `And he also who hath received the one talent having come, said, Sir, I knew thee, that thou art a hard man, reaping where thou didst not sow, and gathering from whence thou didst not scatter;
25 and having been afraid, having gone away, I hid thy talent in the earth; lo, thou hast thine own!
26 `And his lord answering said to him, Evil servant, and slothful, thou hadst known that I reap where I did not sow, and I gather whence I did not scatter!
27 it behoved thee then to put my money to the money-lenders, and having come I had received mine own with increase.
28 `Take therefore from him the talent, and give to him having the ten talents,
29 for to every one having shall be given, and he shall have overabundance, and from him who is not having, even that which he hath shall be taken from him;
30 and the unprofitable servant cast ye forth to the outer darkness; there shall be the weeping and the gnashing of the teeth.
31 `And whenever the Son of Man may come in his glory, and all the holy messengers with him, then he shall sit upon a throne of his glory;
32 and gathered together before him shall be all the nations, and he shall separate them from one another, as the shepherd doth separate the sheep from the goats,
33 and he shall set the sheep indeed on his right hand, and the goats on the left.
34 `Then shall the king say to those on his right hand, Come ye, the blessed of my Father, inherit the reign that hath been prepared for you from the foundation of the world;
35 for I did hunger, and ye gave me to eat; I did thirst, and ye gave me to drink; I was a stranger, and ye received me;
36 naked, and ye put around me; I was infirm, and ye looked after me; in prison I was, and ye came unto me.
37 `Then shall the righteous answer him, saying, Lord, when did we see thee hungering, and we nourished? or thirsting, and we gave to drink?
38 and when did we see thee a stranger, and we received? or naked, and we put around?
39 and when did we see thee infirm, or in prison, and we came unto thee?
40 `And the king answering, shall say to them, Verily I say to you, Inasmuch as ye did [it] to one of these my brethren -- the least -- to me ye did [it].
41 Then shall he say also to those on the left hand, Go ye from me, the cursed, to the fire, the age-during, that hath been prepared for the Devil and his messengers;
42 for I did hunger, and ye gave me not to eat; I did thirst, and ye gave me not to drink;
43 a stranger I was, and ye did not receive me; naked, and ye put not around me; infirm, and in prison, and ye did not look after me.
44 `Then shall they answer, they also, saying, Lord, when did we see thee hungering, or thirsting, or a stranger, or naked, or infirm, or in prison, and we did not minister to thee?
45 `Then shall he answer them, saying, Verily I say to you, Inasmuch as ye did [it] not to one of these, the least, ye did [it] not to me.
46 And these shall go away to punishment age-during, but the righteous to life age-during.`