1 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen,
2 og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden.
3 Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så,
4 og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord;
6 men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
7 Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold.
9 Den som har ører, han høre!
10 Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser?
11 Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.
12 For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår.
14 Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;
15 for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.
16 Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører.
17 For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.
18 Så hør da I lignelsen om såmannen:
19 Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien.
20 Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
21 men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.
22 Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.
23 Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.
24 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker;
25 men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort.
26 Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne.
27 Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den?
28 Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen?
29 Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen.
30 La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade!
31 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker;
32 det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener.
33 En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
34 Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem,
35 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt.
36 Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren!
37 Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.
38 Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn;
39 fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene.
40 Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende:
41 Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,
42 og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!
44 Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren.
45 Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler,
46 og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.
47 Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags;
48 når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort.
49 Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige
50 og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
51 Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.
52 Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.
53 Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra.
54 Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?
55 Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette?
57 Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.
58 Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.
1 And in that day Jesus, having gone forth from the house, was sitting by the sea,
2 and gathered together unto him were many multitudes, so that he having gone into the boat did sit down, and all the multitude on the beach did stand,
3 and he spake to them many things in similes, saying: `Lo, the sower went forth to sow,
4 and in his sowing, some indeed fell by the way, and the fowls did come and devour them,
5 and others fell upon the rocky places, where they had not much earth, and immediately they sprang forth, through not having depth of earth,
6 and the sun having risen they were scorched, and through not having root, they withered,
7 and others fell upon the thorns, and the thorns did come up and choke them,
8 and others fell upon the good ground, and were giving fruit, some indeed a hundredfold, and some sixty, and some thirty.
9 He who is having ears to hear -- let him hear.`
10 And the disciples having come near, said to him, `Wherefore in similes dost thou speak to them?`
11 And he answering said to them that -- `To you it hath been given to know the secrets of the reign of the heavens, and to these it hath not been given,
12 for whoever hath, it shall be given to him, and he shall have overabundance, and whoever hath not, even that which he hath shall be taken from him.
13 `Because of this, in similes do I speak to them, because seeing they do not see, and hearing they do not hear, nor understand,
14 and fulfilled on them is the prophecy of Isaiah, that saith, With hearing ye shall hear, and ye shall not understand, and seeing ye shall see, and ye shall not perceive,
15 for made gross was the heart of this people, and with the ears they heard heavily, and their eyes they did close, lest they might see with the eyes, and with the ears might hear, and with the heart understand, and turn back, and I might heal them.
16 `And happy are your eyes because they see, and your ears because they hear,
17 for verily I say to you, that many prophets and righteous men did desire to see that which ye look on, and they did not see, and to hear that which ye hear, and they did not hear.
18 `Ye, therefore, hear ye the simile of the sower:
19 Every one hearing the word of the reign, and not understanding -- the evil one doth come, and doth catch that which hath been sown in his heart; this is that sown by the way.
20 `And that sown on the rocky places, this is he who is hearing the word, and immediately with joy is receiving it,
21 and he hath not root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
22 `And that sown toward the thorns, this is he who is hearing the word, and the anxiety of this age, and the deceitfulness of the riches, do choke the word, and it becometh unfruitful.
23 `And that sown on the good ground: this is he who is hearing the word, and is understanding, who indeed doth bear fruit, and doth make, some indeed a hundredfold, and some sixty, and some thirty.`
24 Another simile he set before them, saying: `The reign of the heavens was likened to a man sowing good seed in his field,
25 and, while men are sleeping, his enemy came and sowed darnel in the midst of the wheat, and went away,
26 and when the herb sprang up, and yielded fruit, then appeared also the darnel.
27 `And the servants of the householder, having come near, said to him, Sir, good seed didst thou not sow in thy field? whence then hath it the darnel?
28 And he saith to them, A man, an enemy, did this; and the servants said to him, Wilt thou, then, [that] having gone away we may gather it up?
29 `And he said, No, lest -- gathering up the darnel -- ye root up with it the wheat,
30 suffer both to grow together till the harvest, and in the time of the harvest I will say to the reapers, Gather up first the darnel, and bind it in bundles, to burn it, and the wheat gather up into my storehouse.`
31 Another simile he set before them, saying: `The reign of the heavens is like to a grain of mustard, which a man having taken, did sow in his field,
32 which less, indeed, is than all the seeds, but when it may be grown, is greatest of the herbs, and becometh a tree, so that the birds of the heaven do come and rest in its branches.`
33 Another simile spake he to them: `The reign of the heavens is like to leaven, which a woman having taken, hid in three measures of meal, till the whole was leavened.`
34 All these things spake Jesus in similes to the multitudes, and without a simile he was not speaking to them,
35 that it might be fulfilled that was spoken through the prophet, saying, `I will open in similes my mouth, I will utter things having been hidden from the foundation of the world.`
36 Then having let away the multitudes, Jesus came to the house, and his disciples came near to him, saying, `Explain to us the simile of the darnel of the field.`
37 And he answering said to them, `He who is sowing the good seed is the Son of Man,
38 and the field is the world, and the good seed, these are the sons of the reign, and the darnel are the sons of the evil one,
39 and the enemy who sowed them is the devil, and the harvest is a full end of the age, and the reapers are messengers.
40 `As, then, the darnel is gathered up, and is burned with fire, so shall it be in the full end of this age,
41 the Son of Man shall send forth his messengers, and they shall gather up out of his kingdom all the stumbling-blocks, and those doing the unlawlessness,
42 and shall cast them to the furnace of the fire; there shall be the weeping and the gnashing of the teeth.
43 `Then shall the righteous shine forth as the sun in the reign of their Father. He who is having ears to hear -- let him hear.
44 `Again, the reign of the heavens is like to treasure hid in the field, which a man having found did hide, and from his joy goeth, and all, as much as he hath, he selleth, and buyeth that field.
45 `Again, the reign of the heavens is like to a man, a merchant, seeking goodly pearls,
46 who having found one pearl of great price, having gone away, hath sold all, as much as he had, and bought it.
47 `Again, the reign of the heavens is like to a net that was cast into the sea, and did gather together of every kind,
48 which, when it was filled, having drawn up again upon the beach, and having sat down, they gathered the good into vessels, and the bad they did cast out,
49 so shall it be in the full end of the age, the messengers shall come forth and separate the evil out of the midst of the righteous,
50 and shall cast them to the furnace of the fire, there shall be the weeping and the gnashing of the teeth.`
51 Jesus saith to them, `Did ye understand all these?` They say to him, `Yes, sir.`
52 And he said to them, `Because of this every scribe having been discipled in regard to the reign of the heavens, is like to a man, a householder, who doth bring forth out of his treasure things new and old.`
53 And it came to pass, when Jesus finished these similes, he removed thence,
54 and having come to his own country, he was teaching them in their synagogue, so that they were astonished, and were saying, `Whence to this one this wisdom and the mighty works?
55 is not this the carpenter`s son? is not his mother called Mary, and his brethren James, and Joses, and Simon, and Judas?
56 and his sisters -- are they not all with us? whence, then, to this one all these?`
57 and they were stumbled at him. And Jesus said to them, `A prophet is not without honor except in his own country, and in his own house:`
58 and he did not there many mighty works, because of their unbelief.