1 Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.
2 Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.
3 Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.
4 Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?
5 For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
6 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
7 Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.
8 Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.
9 Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.
10 Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.
11 Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?
12 Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.
13 Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
14 Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?
15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.
17 Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.
18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.
19 Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.
20 Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;
21 for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.
22 Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.
23 Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:
24 Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.
25 Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.
26 Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.
27 Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!
28 Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!
29 Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!
30 Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!
31 Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.
32 Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.
33 Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.
34 Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
35 Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.
36 Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.
37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;
38 bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
1 And having gone to the boat, he passed over, and came to his own city,
2 and lo, they were bringing to him a paralytic, laid upon a couch, and Jesus having seen their faith, said to the paralytic, `Be of good courage, child, thy sins have been forgiven thee.`
3 And lo, certain of the scribes said within themselves, `This one doth speak evil.`
4 And Jesus, having known their thoughts, said, `Why think ye evil in your hearts?
5 for which is easier? to say, The sins have been forgiven to thee; or to say, Rise, and walk?
6 `But, that ye may know that the Son of Man hath power upon the earth to forgive sins -- (then saith he to the paralytic) -- having risen, take up thy couch, and go to thy house.`
7 And he, having risen, went to his house,
8 and the multitudes having seen, wondered, and glorified God, who did give such power to men.
9 And Jesus passing by thence, saw a man sitting at the tax-office, named Matthew, and saith to him, `Be following me,` and he, having risen, did follow him.
10 And it came to pass, he reclining (at meat) in the house, that lo, many tax-gatherers and sinners having come, were lying (at meat) with Jesus and his disciples,
11 and the Pharisees having seen, said to his disciples, `Wherefore with the tax-gatherers and sinners doth your teacher eat?`
12 And Jesus having heard, said to them, `They who are whole have no need of a physician, but they who are ill;
13 but having gone, learn ye what is, Kindness I will, and not sacrifice, for I did not come to call righteous men, but sinners, to reformation.`
14 Then come to him do the disciples of John, saying, `Wherefore do we and the Pharisees fast much, and thy disciples fast not?`
15 And Jesus said to them, `Can the sons of the bride-chamber mourn, so long as the bridegroom is with them? but days shall come when the bridegroom may be taken from them, and then they shall fast.
16 `And no one doth put a patch of undressed cloth on an old garment, for its filling up doth take from the garment, and a worse rent is made.
17 `Nor do they put new wine into old skins, and if not -- the skins burst, and the wine doth run out, and the skins are destroyed, but they put new wine into new skins, and both are preserved together.`
18 While he is speaking these things to them, lo, a ruler having come, was bowing to him, saying that `My daughter just now died, but, having come, lay thy hand upon her, and she shall live.`
19 And Jesus having risen, did follow him, also his disciples,
20 and lo, a woman having an issue of blood twelve years, having come to him behind, did touch the fringe of his garments,
21 for she said within herself, `If only I may touch his garment, I shall be saved.`
22 And Jesus having turned about, and having seen her, said, `Be of good courage, daughter, thy faith hath saved thee,` and the woman was saved from that hour.
23 And Jesus having come to the house of the ruler, and having seen the minstrels and the multitude making tumult,
24 he saith to them, `Withdraw, for the damsel did not die, but doth sleep,` and they were deriding him;
25 but, when the multitude was put forth, having gone in, he took hold of her hand, and the damsel arose,
26 and the fame of this went forth to all the land.
27 And Jesus passing on thence, two blind men followed him, calling and saying, `Deal kindly with us, Son of David.`
28 And he having come to the house, the blind men came to him, and Jesus saith to them, `Believe ye that I am able to do this?` They say to him, `Yes, sir.`
29 Then touched he their eyes, saying, `According to your faith let it be to you,`
30 and their eyes were opened, and Jesus strictly charged them, saying, `See, let no one know;`
31 but they, having gone forth, did spread his fame in all that land.
32 And as they are coming forth, lo, they brought to him a man dumb, a demoniac,
33 and the demon having been cast out, the dumb spake, and the multitude did wonder, saying that `It was never so seen in Israel:`
34 but the Pharisees said, `By the ruler of the demons he doth cast out the demons.`
35 And Jesus was going up and down all the cities and the villages, teaching in their synagogues, and proclaiming the good news of the reign, and healing every sickness and every malady among the people.
36 And having seen the multitudes, he was moved with compassion for them, that they were faint and cast aside, as sheep not having a shepherd,
37 then saith he to his disciples, `The harvest indeed [is] abundant, but the workmen few;
38 beseech ye therefore the Lord of the harvest, that he may put forth workmen to His harvest.`