1 I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?
2 Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem
3 og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.
4 Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;
5 og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig;
6 men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp.
7 Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!
8 Men om din hånd eller din fot frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.
9 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! det er bedre for dig å gå enøiet inn til livet enn å ha to øine og bli kastet i helvedes ild.
10 Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.
11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12 Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig?
13 Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig.
14 Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.
15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror;
16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord.
17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.
18 Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.
19 Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.
20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.
21 Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?
22 Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.
23 Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere.
24 Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter.
25 Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.
26 Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen!
27 Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden.
28 Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder!
29 Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig!
30 Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.
31 Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd.
32 Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig;
33 burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?
34 Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig.
35 Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.
1 At that hour came the disciples near to Jesus, saying, `Who, now, is greater in the reign of the heavens?`
2 And Jesus having called near a child, did set him in the midst of them,
3 and said, `Verily I say to you, if ye may not be turned and become as the children, ye may not enter into the reign of the heavens;
4 whoever then may humble himself as this child, he is the greater in the reign of the heavens.
5 `And he who may receive one such child in my name, doth receive me,
6 and whoever may cause to stumble one of those little ones who are believing in me, it is better for him that a weighty millstone may be hanged upon his neck, and he may be sunk in the depth of the sea.
7 `Wo to the world from the stumbling-blocks! for there is a necessity for the stumbling-blocks to come, but wo to that man through whom the stumbling-block doth come!
8 `And if thy hand or thy foot doth cause thee to stumble, cut them off and cast from thee; it is good for thee to enter into the life lame or maimed, rather than having two hands or two feet, to be cast to the fire the age-during.
9 `And if thine eye doth cause thee to stumble, pluck it out and cast from thee; it is good for thee one-eyed to enter into the life, rather than having two eyes to be cast to the gehenna of the fire.
10 `Beware! -- ye may not despise one of these little ones, for I say to you, that their messengers in the heavens do always behold the face of my Father who is in the heavens,
11 for the Son of Man did come to save the lost.
12 `What think ye? if a man may have an hundred sheep, and there may go astray one of them, doth he not -- having left the ninety-nine, having gone on the mountains -- seek that which is gone astray?
13 and if it may come to pass that he doth find it, verily I say to you, that he doth rejoice over it more than over the ninety-nine that have not gone astray;
14 so it is not will in presence of your Father who is in the heavens, that one of these little ones may perish.
15 `And if thy brother may sin against thee, go and show him his fault between thee and him alone, if he may hear thee, thou didst gain thy brother;
16 and if he may not hear, take with thee yet one or two, that by the mouth of two witnesses or three every word may stand.
17 `And if he may not hear them, say [it] to the assembly, and if also the assembly he may not hear, let him be to thee as the heathen man and the tax-gatherer.
18 `Verily I say to you, Whatever things ye may bind upon the earth shall be having been bound in the heavens, and whatever things ye may loose on the earth shall be having been loosed in the heavens.
19 `Again, I say to you, that, if two of you may agree on the earth concerning anything, whatever they may ask -- it shall be done to them from my Father who is in the heavens,
20 for where there are two or three gathered together -- to my name, there am I in the midst of them.`
21 Then Peter having come near to him, said, `Sir, how often shall my brother sin against me, and I forgive him -- till seven times?`
22 Jesus saith to him, `I do not say to thee till seven times, but till seventy times seven.
23 `Because of this was the reign of the heavens likened to a man, a king, who did will to take reckoning with his servants,
24 and he having begun to take account, there was brought near to him one debtor of a myriad of talents,
25 and he having nothing to pay, his lord did command him to be sold, and his wife, and the children, and all, whatever he had, and payment to be made.
26 The servant then, having fallen down, was bowing to him, saying, Sir, have patience with me, and I will pay thee all;
27 and the lord of that servant having been moved with compassion did release him, and the debt he forgave him.
28 `And, that servant having come forth, found one of his fellow-servants who was owing him an hundred denaries, and having laid hold, he took him by the throat, saying, Pay me that which thou owest.
29 His fellow-servant then, having fallen down at his feet, was calling on him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all;
30 and he would not, but having gone away, he cast him into prison, till he might pay that which was owing.
31 `And his fellow-servants having seen the things that were done, were grieved exceedingly, and having come, shewed fully to their lord all the things that were done;
32 then having called him, his lord saith to him, Evil servant! all that debt I did forgive thee, seeing thou didst call upon me,
33 did it not behove also thee to have dealt kindly with thy fellow-servant, as I also dealt kindly with thee?
34 `And having been wroth, his lord delivered him to the inquisitors, till he might pay all that was owing to him;
35 so also my heavenly Father will do to you, if ye may not forgive each one his brother from your hearts their trespasses.`