1 Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
2 Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
3 Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.
4 Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!
5 Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.
6 Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.
7 Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;
8 og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.
9 Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?
10 For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.
11 Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.
12 Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?
13 De ropte igjen: Korsfest ham!
14 Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!
15 Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
16 Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,
17 og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,
18 og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
19 Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.
20 Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
21 Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.
22 Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,
23 og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.
24 Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.
25 Det var den tredje time da de korsfestet ham.
26 Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.
27 Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;
28 og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.
29 Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!
30 frels dig selv og stig ned av korset!
31 Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!
32 La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
33 Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.
34 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
35 Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!
36 Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
37 Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.
38 Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.
39 Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!
40 Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,
41 som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.
42 Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -
43 kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.
44 Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,
45 og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.
46 Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.
47 Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.
1 And immediately, in the morning, the chief priests having made a consultation, with the elders, and scribes, and the whole sanhedrim, having bound Jesus, did lead away, and delivered [him] to Pilate;
2 and Pilate questioned him, `Art thou the king of the Jews?` and he answering said to him, `Thou dost say [it].`
3 And the chief priests were accusing him of many things, [but he answered nothing.]
4 And Pilate again questioned him, saying, `Thou dost not answer anything! lo, how many things they do testify against thee!`
5 and Jesus did no more answer anything, so that Pilate wondered.
6 And at every feast he was releasing to them one prisoner, whomsoever they were asking;
7 and there was [one] named Barabbas, bound with those making insurrection with him, who had in the insurrection committed murder.
8 And the multitude having cried out, began to ask for themselves as he was always doing to them,
9 and Pilate answered them, saying, `Will ye [that] I shall release to you the king of the Jews?`
10 for he knew that because of envy the chief priests had delivered him up;
11 and the chief priests did move the multitude, that he might rather release Barabbas to them.
12 And Pilate answering, again said to them, `What, then, will ye [that] I shall do to him whom ye call king of the Jews?`
13 and they again cried out, `Crucify him.`
14 And Pilate said to them, `Why -- what evil did he?` and they cried out the more vehemently, `Crucify him;`
15 and Pilate, wishing to content the multitude, released to them Barabbas, and delivered up Jesus -- having scourged [him] -- that he might be crucified.
16 And the soldiers led him away into the hall, which is Praetorium, and call together the whole band,
17 and clothe him with purple, and having plaited a crown of thorns, they put [it] on him,
18 and began to salute him, `Hail, King of the Jews.`
19 And they were smiting him on the head with a reed, and were spitting on him, and having bent the knee, were bowing to him,
20 and when they [had] mocked him, they took the purple from off him, and clothed him in his own garments, and they led him forth, that they may crucify him.
21 And they impress a certain one passing by -- Simon, a Cyrenian, coming from the field, the father of Alexander and Rufus -- that he may bear his cross,
22 and they bring him to the place Golgotha, which is, being interpreted, `Place of a skull;`
23 and they were giving him to drink wine mingled with myrrh, and he did not receive.
24 And having crucified him, they were dividing his garments, casting a lot upon them, what each may take;
25 and it was the third hour, and they crucified him;
26 and the inscription of his accusation was written above -- `The King of the Jews.`
27 And with him they crucify two robbers, one on the right hand, and one on his left,
28 and the Writing was fulfilled that is saying, `And with lawless ones he was numbered.`
29 And those passing by were speaking evil of him, shaking their heads, and saying, `Ah, the thrower down of the sanctuary, and in three days the builder!
30 save thyself, and come down from the cross!`
31 And in like manner also the chief priests, mocking with one another, with the scribes, said, `Others he saved; himself he is not able to save.
32 The Christ! the king of Israel -- let him come down now from the cross, that we may see and believe;` and those crucified with him were reproaching him.
33 And the sixth hour having come, darkness came over the whole land till the ninth hour,
34 and at the ninth hour Jesus cried with a great voice, saying, `Eloi, Eloi, lamma sabachthani?` which is, being interpreted, `My God, my God, why didst Thou forsake me?`
35 And certain of those standing by, having heard, said, `Lo, Elijah he doth call;`
36 and one having run, and having filled a spunge with vinegar, having put [it] also on a reed, was giving him to drink, saying, `Let alone, let us see if Elijah doth come to take him down.`
37 And Jesus having uttered a loud cry, yielded the spirit,
38 and the veil of the sanctuary was rent in two, from top to bottom,
39 and the centurion who was standing over-against him, having seen that, having so cried out, he yielded the spirit, said, `Truly this man was Son of God.`
40 And there were also women afar off beholding, among whom was also Mary the Magdalene, and Mary of James the less, and of Joses, and Salome,
41 (who also, when he was in Galilee, were following him, and were ministering to him,) and many other women who came up with him to Jerusalem.
42 And now evening having come, seeing it was the preparation, that is, the fore-sabbath,
43 Joseph of Arimathea, an honourable counsellor, who also himself was waiting for the reign of God, came, boldly entered in unto Pilate, and asked the body of Jesus.
44 And Pilate wondered if he were already dead, and having called near the centurion, did question him if he were long dead,
45 and having known [it] from the centurion, he granted the body to Joseph.
46 And he, having brought fine linen, and having taken him down, wrapped him in the linen, and laid him in a sepulchre that had been hewn out of a rock, and he rolled a stone unto the door of the sepulchre,
47 and Mary the Magdalene, and Mary of Joses, were beholding where he is laid.