1 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
2 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
3 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
4 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
5 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
6 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
7 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
9 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
10 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
11 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
12 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
13 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
14 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
15 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
17 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
18 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
19 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
20 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
21 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
22 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
23 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
24 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
35 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
36 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
37 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
39 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
40 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
41 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
42 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
43 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
1 And they came to the other side of the sea, to the region of the Gadarenes,
2 and he having come forth out of the boat, immediately there met him out of the tombs a man with an unclean spirit,
3 who had his dwelling in the tombs, and not even with chains was any one able to bind him,
4 because that he many times with fetters and chains had been bound, and pulled in pieces by him had been the chains, and the fetters broken in pieces, and none was able to tame him,
5 and always, night and day, in the mountains, and in the tombs he was, crying and cutting himself with stones.
6 And, having seen Jesus from afar, he ran and bowed before him,
7 and having called with a loud voice, he said, `What -- to me and to thee, Jesus, Son of God the Most High? I adjure thee by God, mayest thou not afflict me!`
8 (for he said to him, `Come forth, spirit unclean, out of the man,`)
9 and he was questioning him, `What [is] thy name?` and he answered, saying, `Legion [is] my name, because we are many;`
10 and he was calling on him much, that he may not send them out of the region.
11 And there was there, near the mountains, a great herd of swine feeding,
12 and all the demons did call upon him, saying, `Send us to the swine, that into them we may enter;`
13 and immediately Jesus gave them leave, and having come forth, the unclean spirits did enter into the swine, and the herd did rush down the steep place to the sea -- and they were about two thousand -- and they were choked in the sea.
14 And those feeding the swine did flee, and told in the city, and in the fields, and they came forth to see what it is that hath been done;
15 and they come unto Jesus, and see the demoniac, sitting, and clothed, and right-minded -- him having had the legion -- and they were afraid;
16 and those having seen [it], declared to them how it had come to pass to the demoniac, and about the swine;
17 and they began to call upon him to go away from their borders.
18 And he having gone into the boat, the demoniac was calling on him that he may be with him,
19 and Jesus did not suffer him, but saith to him, `Go away to thy house, unto thine own [friends], and tell them how great things the Lord did to thee, and dealt kindly with thee;
20 and he went away, and began to proclaim in the Decapolis how great things Jesus did to him, and all were wondering.
21 And Jesus having passed over in the boat again to the other side, there was gathered a great multitude to him, and he was near the sea,
22 and lo, there doth come one of the chiefs of the synagogue, by name Jairus, and having seen him, he doth fall at his feet,
23 and he was calling upon him much, saying -- `My little daughter is at the last extremity -- that having come, thou mayest lay on her [thy] hands, so that she may be saved, and she shall live;`
24 and he went away with him. And there was following him a great multitude, and they were thronging him,
25 and a certain woman, having an issue of blood twelve years,
26 and many things having suffered under many physicians, and having spent all that she had, and having profited nothing, but rather having come to the worse,
27 having heard about Jesus, having come in the multitude behind, she touched his garment,
28 for she said -- `If even his garments I may touch, I shall be saved;`
29 and immediately was the fountain of her blood dried up, and she knew in the body that she hath been healed of the plague.
30 And immediately Jesus having known in himself that out of him power had gone forth, having turned about in the multitude, said, `Who did touch my garments?`
31 and his disciples said to him, `Thou seest the multitude thronging thee, and thou sayest, `Who did touch me!`
32 And he was looking round to see her who did this,
33 and the woman, having been afraid, and trembling, knowing what was done on her, came, and fell down before him, and told him all the truth,
34 and he said to her, `Daughter, thy faith hath saved thee; go away in peace, and be whole from thy plague.`
35 As he is yet speaking, there come from the chief of the synagogue`s [house, certain], saying -- `Thy daughter did die, why still dost thou harass the Teacher?`
36 And Jesus immediately, having heard the word that is spoken, saith to the chief of the synagogue, `Be not afraid, only believe.`
37 And he did not suffer any one to follow with him, except Peter, and James, and John the brother of James;
38 and he cometh to the house of the chief of the synagogue, and seeth a tumult, much weeping and wailing;
39 and having gone in he saith to them, `Why do ye make a tumult, and weep? the child did not die, but doth sleep;
40 and they were laughing at him. And he, having put all forth, doth take the father of the child, and the mother, and those with him, and goeth in where the child is lying,
41 and, having taken the hand of the child, he saith to her, `Talitha cumi;` which is, being interpreted, `Damsel (I say to thee), arise.`
42 And immediately the damsel arose, and was walking, for she was twelve years [old]; and they were amazed with a great amazement,
43 and he charged them much, that no one may know this thing, and he said that there be given to her to eat.