1 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
2 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
4 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
5 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
6 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
7 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
8 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
9 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
10 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
11 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
12 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
13 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
14 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
15 og ha makt til å drive ut de onde ånder,
16 og han gav Simon navnet Peter,
17 og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
20 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
21 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
22 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
23 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
24 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
25 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
26 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
28 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
29 men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -
30 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
31 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
32 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
1 And he entered again into the synagogue, and there was there a man having the hand withered,
2 and they were watching him, whether on the sabbaths he will heal him, that they might accuse him.
3 And he saith to the man having the hand withered, `Rise up in the midst.`
4 And he saith to them, `Is it lawful on the sabbaths to do good, or to do evil? life to save, or to kill?` but they were silent.
5 And having looked round upon them with anger, being grieved for the hardness of their heart, he saith to the man, `Stretch forth thy hand;` and he stretched forth, and his hand was restored whole as the other;
6 and the Pharisees having gone forth, immediately, with the Herodians, were taking counsel against him how they might destroy him.
7 And Jesus withdrew with his disciples unto the sea, and a great multitude from Galilee followed him, and from Judea,
8 and from Jerusalem, and from Idumea and beyond the Jordan; and they about Tyre and Sidon -- a great multitude -- having heard how great things he was doing, came unto him.
9 And he said to his disciples that a little boat may wait on him, because of the multitude, that they may not press upon him,
10 for he did heal many, so that they threw themselves on him, in order to touch him -- as many as had plagues;
11 and the unclean spirits, when they were seeing him, were falling down before him, and were crying, saying -- `Thou art the Son of God;`
12 and many times he was charging them that they might not make him manifest.
13 And he goeth up to the mountain, and doth call near whom he willed, and they went away to him;
14 and he appointed twelve, that they may be with him, and that he may send them forth to preach,
15 and to have power to heal the sicknesses, and to cast out the demons.
16 And he put on Simon the name Peter;
17 and James of Zebedee, and John the brother of James, and he put on them names -- Boanerges, that is, `Sons of thunder;`
18 and Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James of Alpheus, and Thaddeus, and Simon the Cananite,
19 and Judas Iscariot, who did also deliver him up; and they come into a house.
20 And come together again doth a multitude, so that they are not able even to eat bread;
21 and his friends having heard, went forth to lay hold on him, for they said that he was beside himself,
22 and the scribes who [are] from Jerusalem having come down, said -- `He hath Beelzeboul,` and -- `By the ruler of the demons he doth cast out the demons.`
23 And, having called them near, in similes he said to them, `How is the Adversary able to cast out the Adversary?
24 and if a kingdom against itself be divided, that kingdom cannot be made to stand;
25 and if a house against itself be divided, that house cannot be made to stand;
26 and if the Adversary did rise against himself, and hath been divided, he cannot be made to stand, but hath an end.
27 `No one is able the vessels of the strong man -- having entered into his house -- to spoil, if first he may not bind the strong man, and then his house he will spoil.
28 `Verily I say to you, that all the sins shall be forgiven to the sons of men, and evil speakings with which they might speak evil,
29 but whoever may speak evil in regard to the Holy Spirit hath not forgiveness -- to the age, but is in danger of age-during judgment;`
30 because they said, `He hath an unclean spirit.`
31 Then come do his brethren and mother, and standing without, they sent unto him, calling him,
32 and a multitude was sitting about him, and they said to him, `Lo, thy mother and thy brethren without do seek thee.`
33 And he answered them, saying, `Who is my mother, or my brethren?`
34 And having looked round in a circle to those sitting about him, he saith, `Lo, my mother and my brethren!
35 for whoever may do the will of God, he is my brother, and my sister, and mother.`