1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
18 Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
30 uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
1 And he spake also a simile to them, that it behoveth [us] always to pray, and not to faint,
2 saying, `A certain judge was in a certain city -- God he is not fearing, and man he is not regarding --
3 and a widow was in that city, and she was coming unto him, saying, Do me justice on my opponent,
4 and he would not for a time, but after these things he said in himself, Even if God I do not fear, and man do not regard,
5 yet because this widow doth give me trouble, I will do her justice, lest, perpetually coming, she may plague me.`
6 And the Lord said, `Hear ye what the unrighteous judge saith:
7 and shall not God execute the justice to His choice ones, who are crying unto Him day and night -- bearing long in regard to them?
8 I say to you, that He will execute the justice to them quickly; but the Son of Man having come, shall he find the faith upon the earth?`
9 And he spake also unto certain who have been trusting in themselves that they were righteous, and have been despising the rest, this simile:
10 `Two men went up to the temple to pray, the one a Pharisee, and the other a tax-gatherer;
11 the Pharisee having stood by himself, thus prayed: God, I thank Thee that I am not as the rest of men, rapacious, unrighteous, adulterers, or even as this tax-gatherer;
12 I fast twice in the week, I give tithes of all things -- as many as I possess.
13 `And the tax-gatherer, having stood afar off, would not even the eyes lift up to the heaven, but was smiting on his breast, saying, God be propitious to me -- the sinner!
14 I say to you, this one went down declared righteous, to his house, rather than that one: for every one who is exalting himself shall be humbled, and he who is humbling himself shall be exalted.`
15 And they were bringing near also the babes, that he may touch them, and the disciples having seen did rebuke them,
16 and Jesus having called them near, said, `Suffer the little children to come unto me, and forbid them not, for of such is the reign of God;
17 verily I say to you, Whoever may not receive the reign of God as a little child, may not enter into it.`
18 And a certain ruler questioned him, saying, `Good teacher, what having done -- shall I inherit life age-during?`
19 And Jesus said to him, `Why me dost thou call good? no one [is] good, except One -- God;
20 the commands thou hast known: Thou mayest not commit adultery, Thou mayest do no murder, Thou mayest not steal, Thou mayest not bear false witness, Honour thy father and thy mother.`
21 And he said, `All these I did keep from my youth;`
22 and having heard these things, Jesus said to him, `Yet one thing to thee is lacking; all things -- as many as thou hast -- sell, and distribute to the poor, and thou shalt have treasure in heaven, and come, be following me;`
23 and he, having heard these things, became very sorrowful, for he was exceeding rich.
24 And Jesus having seen him become very sorrowful, said, `How hardly shall those having riches enter into the reign of God!
25 for it is easier for a camel through the eye of a needle to enter, than for a rich man into the reign of God to enter.`
26 And those who heard, said, `And who is able to be saved?`
27 and he said, `The things impossible with men are possible with God.`
28 And Peter said, `Lo, we left all, and did follow thee;`
29 and he said to them, `Verily I say to you, that there is not one who left house, or parents, or brothers, or wife, or children, for the sake of the reign of God,
30 who may not receive back manifold more in this time, and in the coming age, life age-during.`
31 And having taken the twelve aside, he said unto them, `Lo, we go up to Jerusalem, and all things shall be completed -- that have been written through the prophets -- to the Son of Man,
32 for he shall be delivered up to the nations, and shall be mocked, and insulted, and spit upon,
33 and having scourged they shall put him to death, and on the third day he shall rise again.`
34 And they none of these things understood, and this saying was hid from them, and they were not knowing the things said.
35 And it came to pass, in his coming nigh to Jericho, a certain blind man was sitting beside the way begging,
36 and having heard a multitude going by, he was inquiring what this may be,
37 and they brought him word that Jesus the Nazarene doth pass by,
38 and he cried out, saying, `Jesus, Son of David, deal kindly with me;`
39 and those going before were rebuking him, that he might be silent, but he was much more crying out, `Son of David, deal kindly with me.`
40 And Jesus having stood, commanded him to be brought unto him, and he having come nigh, he questioned him,
41 saying, `What wilt thou I shall do to thee?` and he said, `Sir, that I may receive sight.`
42 And Jesus said to him, `Receive thy sight; thy faith hath saved thee;`
43 and presently he did receive sight, and was following him, glorifying God; and all the people, having seen, did give praise to God.