Lucas 23 - Bíblia Online

Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus; 
og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge. 
Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det. 
Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann. 
Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit. 
Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea, 
og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager. 
Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham. 
Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet. 
Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham. 
Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus. 
Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre. 
Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen 
og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for; 
Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden. 
Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. 
Men på høitiden måtte han gi dem én fri. 
De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri! 
Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord. 
Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri. 
Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham! 
Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. 
Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd. 
Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde; 
og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje. 
Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus. 
Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham. 
Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn! 
For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die. 
Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! 
For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre? 
Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives. 
Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side. 
Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem. 
Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte! 
Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa: 
Er du jødenes konge, da frels dig selv! 
Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. 
En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss! 
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom? 
Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt. 
Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike! 
Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis. 
Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time, 
og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter. 
Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han. 
Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig! 
Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde. 
Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette. 
Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann - 
han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike; 
han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme, 
og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i. 
Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til. 
Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt. 
Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud. 

And having risen, the whole multitude of them did lead him to Pilate, 
and began to accuse him, saying, `This one we found perverting the nation, and forbidding to give tribute to Caesar, saying himself to be Christ a king.` 
And Pilate questioned him, saying, `Thou art the king of the Jews?` and he answering him, said, `Thou dost say [it].` 
And Pilate said unto the chief priests, and the multitude, `I find no fault in this man;` 
and they were the more urgent, saying -- `He doth stir up the people, teaching throughout the whole of Judea -- having begun from Galilee -- unto this place.` 
And Pilate having heard of Galilee, questioned if the man is a Galilean, 
and having known that he is from the jurisdiction of Herod, he sent him back unto Herod, he being also in Jerusalem in those days. 
And Herod having seen Jesus did rejoice exceedingly, for he was wishing for a long [time] to see him, because of hearing many things about him, and he was hoping some sign to see done by him, 
and was questioning him in many words, and he answered him nothing. 
And the chief priests and the scribes stood vehemently accusing him, 
and Herod with his soldiers having set him at nought, and having mocked, having put around him gorgeous apparel, did send him back to Pilate, 
and both Pilate and Herod became friends on that day with one another, for they were before at enmity between themselves. 
And Pilate having called together the chief priests, and the rulers, and the people, 
said unto them, `Ye brought to me this man as perverting the people, and lo, I before you having examined, found in this man no fault in those things ye bring forward against him; 
no, nor yet Herod, for I sent you back unto him, and lo, nothing worthy of death is having been done by him; 
having chastised, therefore, I will release him,` 
for it was necessary for him to release to them one at every feast, 
and they cried out -- the whole multitude -- saying, `Away with this one, and release to us Barabbas,` 
who had been, because of a certain sedition made in the city, and murder, cast into prison. 
Pilate again then -- wishing to release Jesus -- called to them, 
but they were calling out, saying, `Crucify, crucify him.` 
And he a third time said unto them, `Why, what evil did he? no cause of death did I find in him; having chastised him, then, I will release [him].` 
And they were pressing with loud voices asking him to be crucified, and their voices, and those of the chief priests, were prevailing, 
and Pilate gave judgment for their request being done, 
and he released him who because of sedition and murder hath been cast into the prison, whom they were asking, and Jesus he gave up to their will. 
And as they led him away, having taken hold on Simon, a certain Cyrenian, coming from the field, they put on him the cross, to bear [it] behind Jesus. 
And there was following him a great multitude of the people, and of women, who also were beating themselves and lamenting him, 
and Jesus having turned unto them, said, `Daughters of Jerusalem, weep not for me, but for yourselves weep ye, and for your children; 
for, lo, days do come, in which they shall say, Happy the barren, and wombs that did not bare, and paps that did not give suck; 
then they shall begin to say to the mountains, Fall on us, and to the hills, Cover us; -- 
for, if in the green tree they do these things -- in the dry what may happen?` 
And there were also others -- two evil-doers -- with him, to be put to death; 
and when they came to the place that is called Skull, there they crucified him and the evil-doers, one on the right hand and one on the left. 
And Jesus said, `Father, forgive them, for they have not known what they do;` and parting his garments they cast a lot. 
And the people were standing, looking on, and the rulers also were sneering with them, saying, `Others he saved, let him save himself, if this be the Christ, the choice one of God.` 
And mocking him also were the soldiers, coming near and offering vinegar to him, 
and saying, `If thou be the king of the Jews, save thyself.` 
And there was also a superscription written over him, in letters of Greek, and Roman, and Hebrew, `This is the King of the Jews.` 
And one of the evil-doers who were hanged, was speaking evil of him, saying, `If thou be the Christ, save thyself and us.` 
And the other answering, was rebuking him, saying, `Dost thou not even fear God, that thou art in the same judgment? 
and we indeed righteously, for things worthy of what we did we receive back, but this one did nothing out of place;` 
and he said to Jesus, `Remember me, lord, when thou mayest come in thy reign;` 
and Jesus said to him, `Verily I say to thee, To-day with me thou shalt be in the paradise.` 
And it was, as it were, the sixth hour, and darkness came over all the land till the ninth hour, 
and the sun was darkened, and the vail of the sanctuary was rent in the midst, 
and having cried with a loud voice, Jesus said, `Father, to Thy hands I commit my spirit;` and these things having said, he breathed forth the spirit. 
And the centurion having seen what was done, did glorify God, saying, `Really this man was righteous;` 
and all the multitudes who were come together to this sight, beholding the things that came to pass, smiting their breasts did turn back; 
and all his acquaintances stood afar off, and women who did follow him from Galilee, beholding these things. 
And lo, a man, by name Joseph, being a counsellor, a man good and righteous, 
-- he was not consenting to their counsel and deed -- from Arimathea, a city of the Jews, who also himself was expecting the reign of God, 
he, having gone near to Pilate, asked the body of Jesus, 
and having taken it down, he wrapped it in fine linen, and placed it in a tomb hewn out, where no one was yet laid. 
And the day was a preparation, and sabbath was approaching, 
and the women also who have come with him out of Galilee having followed after, beheld the tomb, and how his body was placed, 
and having turned back, they made ready spices and ointments, and on the sabbath, indeed, they rested, according to the command. 

Lucas 24

Veja também

A humildade de Cristo na Última Ceia e sua lição para nós

A importância da Anunciação: Lições de Maria e do Anjo Gabriel