Lucas 1 - Bíblia Online

Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss, 
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det, 
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus, 
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i. 
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet. 
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. 
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene. 
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte, 
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse; 
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund. 
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret. 
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham. 
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes; 
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel. 
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv; 
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud, 
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk. 
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene. 
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap; 
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid. 
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet. 
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum. 
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus. 
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa: 
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene. 
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, 
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria. 
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner! 
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen. 
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; 
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. 
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, 
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. 
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? 
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. 
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned. 
For ingen ting er umulig for Gud. 
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne. 
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda, 
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. 
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd 
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt! 
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig? 
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd. 
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren. 
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren, 
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser, 
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig, 
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn, 
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. 
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke; 
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små; 
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender. 
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu 
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. 
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus. 
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn, 
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne. 
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far. 
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes. 
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn. 
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete. 
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle. 
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud. 
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting, 
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham. 
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa: 
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det! 
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, 
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, 
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, 
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, 
den ed han svor Abraham, vår far, 
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt 
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager. 
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier, 
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse 
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss, 
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei. 
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel. 

Seeing that many did take in hand to set in order a narration of the matters that have been fully assured among us, 
as they did deliver to us, who from the beginning became eye-witnesses, and officers of the Word, -- 
it seemed good also to me, having followed from the first after all things exactly, to write to thee in order, most noble Theophilus, 
that thou mayest know the certainty of the things wherein thou wast instructed. 
There was in the days of Herod, the king of Judea, a certain priest, by name Zacharias, of the course of Abijah, and his wife of the daughters of Aaron, and her name Elisabeth; 
and they were both righteous before God, going on in all the commands and righteousnesses of the Lord blameless, 
and they had no child, because that Elisabeth was barren, and both were advanced in their days. 
And it came to pass, in his acting as priest, in the order of his course before God, 
according to the custom of the priesthood, his lot was to make perfume, having gone into the sanctuary of the Lord, 
and all the multitude of the people were praying without, at the hour of the perfume. 
And there appeared to him a messenger of the Lord standing on the right side of the altar of the perfume, 
and Zacharias, having seen, was troubled, and fear fell on him; 
and the messenger said unto him, `Fear not, Zacharias, for thy supplication was heard, and thy wife Elisabeth shall bear a son to thee, and thou shalt call his name John, 
and there shall be joy to thee, and gladness, and many at his birth shall joy, 
for he shall be great before the Lord, and wine and strong drink he may not drink, and of the Holy Spirit he shall be full, even from his mother`s womb; 
and many of the sons of Israel he shall turn to the Lord their God, 
and he shall go before Him, in the spirit and power of Elijah, to turn hearts of fathers unto children, and disobedient ones to the wisdom of righteous ones, to make ready for the Lord, a people prepared.` 
And Zacharias said unto the messenger, `Whereby shall I know this? for I am aged, and my wife is advanced in her days?` 
And the messenger answering said to him, `I am Gabriel, who have been standing near before God, and I was sent to speak unto thee, and to proclaim these good news to thee, 
and lo, thou shalt be silent, and not able to speak, till the day that these things shall come to pass, because thou didst not believe my words, that shall be fulfilled in their season.` 
And the people were waiting for Zacharias, and wondering at his tarrying in the sanctuary, 
and having come out, he was not able to speak to them, and they perceived that a vision he had seen in the sanctuary, and he was beckoning to them, and did remain dumb. 
And it came to pass, when the days of his service were fulfilled, he went away to his house, 
and after those days, his wife Elisabeth conceived, and hid herself five months, saying -- 
`Thus hath the Lord done to me, in days in which He looked upon [me], to take away my reproach among men.` 
And in the sixth month was the messenger Gabriel sent by God, to a city of Galilee, the name of which [is] Nazareth, 
to a virgin, betrothed to a man, whose name [is] Joseph, of the house of David, and the name of the virgin [is] Mary. 
And the messenger having come in unto her, said, `Hail, favoured one, the Lord [is] with thee; blessed [art] thou among women;` 
and she, having seen, was troubled at his word, and was reasoning of what kind this salutation may be. 
And the messenger said to her, `Fear not, Mary, for thou hast found favour with God; 
and lo, thou shalt conceive in the womb, and shalt bring forth a son, and call his name Jesus; 
he shall be great, and Son of the Highest he shall be called, and the Lord God shall give him the throne of David his father, 
and he shall reign over the house of Jacob to the ages; and of his reign there shall be no end.` 
And Mary said unto the messenger, `How shall this be, seeing a husband I do not know?` 
And the messenger answering said to her, `The Holy Spirit shall come upon thee, and the power of the Highest shall overshadow thee, therefore also the holy-begotten thing shall be called Son of God; 
and lo, Elisabeth, thy kinswoman, she also hath conceived a son in her old age, and this is the sixth month to her who was called barren; 
because nothing shall be impossible with God.` 
And Mary said, `Lo, the maid-servant of the Lord; let it be to me according to thy saying,` and the messenger went away from her. 
And Mary having arisen in those days, went to the hill-country, with haste, to a city of Judea, 
and entered into the house of Zacharias, and saluted Elisabeth. 
And it came to pass, when Elisabeth heard the salutation of Mary, the babe did leap in her womb; and Elisabeth was filled with the Holy Spirit, 
and spake out with a loud voice, and said, `Blessed [art] thou among women, and blessed [is] the fruit of thy womb; 
and whence [is] this to me, that the mother of my Lord might come unto me? 
for, lo, when the voice of thy salutation came to my ears, leap in gladness did the babe in my womb; 
and happy [is] she who did believe, for there shall be a completion to the things spoken to her from the Lord.` 
And Mary said, `My soul doth magnify the Lord, 
And my spirit was glad on God my Saviour, 
Because He looked on the lowliness of His maid-servant, For, lo, henceforth call me happy shall all the generations, 
For He who is mighty did to me great things, And holy [is] His name, 
And His kindness [is] to generations of generations, To those fearing Him, 
He did powerfully with His arm, He scattered abroad the proud in the thought of their heart, 
He brought down the mighty from thrones, And He exalted the lowly, 
The hungry He did fill with good, And the rich He sent away empty, 
He received again Israel His servant, To remember kindness, 
As He spake unto our fathers, To Abraham and to his seed -- to the age.` 
And Mary remained with her about three months, and turned back to her house. 
And to Elisabeth was the time fulfilled for her bringing forth, and she bare a son, 
and the neighbours and her kindred heard that the Lord was making His kindness great with her, and they were rejoicing with her. 
And it came to pass, on the eighth day, they came to circumcise the child, and they were calling him by the name of his father, Zacharias, 
and his mother answering said, `No, but he shall be called John.` 
And they said unto her -- `There is none among thy kindred who is called by this name,` 
and they were making signs to his father, what he would wish him to be called, 
and having asked for a tablet, he wrote, saying, `John is his name;` and they did all wonder; 
and his mouth was opened presently, and his tongue, and he was speaking, praising God. 
And fear came upon all those dwelling around them, and in all the hill-country of Judea were all these sayings spoken of, 
and all who heard did lay them up in their hearts, saying, `What then shall this child be?` and the hand of the Lord was with him. 
And Zacharias his father was filled with the Holy Spirit, and did prophesy, saying, 
`Blessed [is] the Lord, the God of Israel, Because He did look upon, And wrought redemption for His people, 
And did raise an horn of salvation to us, In the house of David His servant, 
As He spake by the mouth of His holy prophets, Which have been from the age; 
Salvation from our enemies, And out of the hand of all hating us, 
To do kindness with our fathers, And to be mindful of His holy covenant, 
An oath that He sware to Abraham our father, 
To give to us, without fear, Out of the hand of our enemies having been delivered, 
To serve Him, in holiness and righteousness Before Him, all the days of our life. 
And thou, child, Prophet of the Highest Shalt thou be called; For thou shalt go before the face of the Lord, To prepare His ways. 
To give knowledge of salvation to His people In remission of their sins, 
Through the tender mercies of our God, In which the rising from on high did look upon us, 
To give light to those sitting in darkness and death-shade, To guide our feet to a way of peace.` 
And the child grew, and was strengthened in spirit, and he was in the deserts till the day of his shewing unto Israel. 

Lucas 2

Veja também

O que os anjos simbolizam na história do Natal?

10 versículos sobre esperança para lembrar que Deus tem um plano para sua vida