1 Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
3 Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
4 Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
5 Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
6 Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
7 Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
8 Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
9 Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
10 for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11 Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
12 Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
13 Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
14 Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
15 Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
16 Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
17 Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
18 Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
19 Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
20 Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
21 for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
23 hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
25 - De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
26 Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
27 Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28 Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29 Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30 Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31 Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32 Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33 Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34 De sa: Herren har bruk for den.
35 Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36 Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37 Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38 Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39 Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40 Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41 Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42 Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
43 For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
44 og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
45 Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
46 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
47 Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48 Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
1 And having entered, he was passing through Jericho,
2 and lo, a man, by name called Zaccheus, and he was a chief tax-gatherer, and he was rich,
3 and he was seeking to see Jesus, who he is, and was not able for the multitude, because in stature he was small,
4 and having run forward before, he went up on a sycamore, that he may see him, because through that [way] he was about to pass by.
5 And as Jesus came up to the place, having looked up, he saw him, and said unto him, `Zaccheus, having hastened, come down, for to-day in thy house it behoveth me to remain;`
6 and he having hastened did come down, and did receive him rejoicing;
7 and having seen [it], they were all murmuring, saying -- `With a sinful man he went in to lodge!`
8 And Zaccheus having stood, said unto the Lord, `Lo, the half of my goods, sir, I give to the poor, and if of any one anything I did take by false accusation, I give back fourfold.`
9 And Jesus said unto him -- `To-day salvation did come to this house, inasmuch as he also is a son of Abraham;
10 for the Son of Man came to seek and to save the lost.`
11 And while they are hearing these things, having added he spake a simile, because of his being nigh to Jerusalem, and of their thinking that the reign of God is about presently to be made manifest.
12 He said therefore, `A certain man of birth went on to a far country, to take to himself a kingdom, and to return,
13 and having called ten servants of his own, he gave to them ten pounds, and said unto them, Do business -- till I come;
14 and his citizens were hating him, and did send an embassy after him, saying, We do not wish this one to reign over us.
15 `And it came to pass, on his coming back, having taken the kingdom, that he commanded these servants to be called to him, to whom he gave the money, that he might know what any one had done in business.
16 `And the first came near, saying, Sir, thy pound did gain ten pounds;
17 and he said to him, Well done, good servant, because in a very little thou didst become faithful, be having authority over ten cities.
18 `And the second came, saying, Sir, thy pound made five pounds;
19 and he said also to this one, And thou, become thou over five cities.
20 `And another came, saying, Sir, lo, thy pound, that I had lying away in a napkin;
21 for I was afraid of thee, because thou art an austere man; thou takest up what thou didst not lay down, and reapest what thou didst not sow.
22 `And he saith to him, Out of thy mouth I will judge thee, evil servant: thou knewest that I am an austere man, taking up what I did not lay down, and reaping what I did not sow!
23 and wherefore didst thou not give my money to the bank, and I, having come, with interest might have received it?
24 `And to those standing by he said, Take from him the pound, and give to him having the ten pounds --
25 (and they said to him, Sir, he hath ten pounds) --
26 for I say to you, that to every one having shall be given, and from him not having, also what he hath shall be taken from him,
27 but those my enemies, who did not wish me to reign over them, bring hither and slay before me.`
28 And having said these things, he went on before, going up to Jerusalem.
29 And it came to pass, as he came nigh to Bethphage and Bethany, unto the mount called of the Olives, he sent two of his disciples,
30 having said, Go away to the village over-against, in which, entering into, ye shall find a colt bound, on which no one of men did ever sit, having loosed it, bring [it];
31 and if any one doth question you, Wherefore do ye loose [it]? thus ye shall say to him -- The Lord hath need of it.`
32 And those sent, having gone away, found according as he said to them,
33 and while they are loosing the colt, its owners said unto them, `Why loose ye the colt?`
34 and they said, `The Lord hath need of it;`
35 and they brought it unto Jesus, and having cast their garments upon the colt, they did set Jesus upon it.
36 And as he is going, they were spreading their garments in the way,
37 and as he is coming nigh now, at the descent of the mount of the Olives, the whole multitude of the disciples began rejoicing to praise God with a great voice for all the mighty works they had seen,
38 saying, `blessed [is] he who is coming, a king in the name of the Lord; peace in heaven, and glory in the highest.`
39 And certain of the Pharisees from the multitude said unto him, `Teacher, rebuke thy disciples;`
40 and he answering said to them, `I say to you, that, if these shall be silent, the stones will cry out!`
41 And when he came nigh, having seen the city, he wept over it,
42 saying -- `If thou didst know, even thou, at least in this thy day, the things for thy peace; but now they were hid from thine eyes.
43 `Because days shall come upon thee, and thine enemies shall cast around thee a rampart, and compass thee round, and press thee on every side,
44 and lay thee low, and thy children within thee, and they shall not leave in thee a stone upon a stone, because thou didst not know the time of thy inspection.`
45 And having entered into the temple, he began to cast forth those selling in it, and those buying,
46 saying to them, `It hath been written, My house is a house of prayer -- but ye made it a den of robbers.`
47 And he was teaching daily in the temple, but the chief priests and the scribes were seeking to destroy him -- also the chiefs of the people --
48 and they were not finding what they shall do, for all the people were hanging on him, hearing him.