Lucas 22 - Bíblia Online

Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær; 
og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket. 
Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv, 
og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem. 
Og de blev glade, og lovte å gi ham penger, 
og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr. 
Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes. 
Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det! 
De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand? 
Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn, 
og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler? 
Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand. 
De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet. 
Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham. 
Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider; 
for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike. 
Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder! 
For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet. 
Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig! 
Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder. 
Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet. 
For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! 
De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning. 
Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst. 
Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere. 
Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener. 
For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder. 
Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser, 
og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det, 
så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. 
Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; 
men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre! 
Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død. 
Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig. 
Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet. 
Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et! 
For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende. 
Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok. 
Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham. 
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse! 
Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa: 
Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din! 
Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham. 
Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden. 
Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse, 
og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse! 
Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham. 
Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss? 
Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd? 
Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. 
Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham. 
Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker; 
da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt. 
Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter. 
De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem. 
Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham. 
Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! 
Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det. 
Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer. 
Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen. 
Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger. 
Og han gikk ut og gråt bitterlig. 
Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham, 
og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig? 
Og mange andre spottord talte de til ham. 
Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte 
og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke; 
og om jeg spør, svarer I ikke. 
Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd. 
Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det. 
Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn. 

And the feast of the unleavened food was coming nigh, that is called Passover, 
and the chief priests and the scribes were seeking how they may take him up, for they were afraid of the people. 
And the Adversary entered into Judas, who is surnamed Iscariot, being of the number of the twelve, 
and he, having gone away, spake with the chief priests and the magistrates, how he might deliver him up to them, 
and they rejoiced, and covenanted to give him money, 
and he agreed, and was seeking a favourable season to deliver him up to them without tumult. 
And the day of the unleavened food came, in which it was behoving the passover to be sacrificed, 
and he sent Peter and John, saying, `Having gone on, prepare to us the passover, that we may eat;` 
and they said to him, `Where wilt thou that we might prepare?` 
And he said to them, `Lo, in your entering into the city, there shall meet you a man, bearing a pitcher of water, follow him to the house where he doth go in, 
and ye shall say to the master of the house, The Teacher saith to thee, Where is the guest-chamber where the passover with my disciples I may eat? 
and he shall show you a large upper room furnished, there make ready;` 
and they, having gone away, found as he hath said to them, and they made ready the passover. 
And when the hour come, he reclined (at meat), and the twelve apostles with him, 
and he said unto them, `With desire I did desire to eat this passover with you before my suffering, 
for I say to you, that no more may I eat of it till it may be fulfilled in the reign of God.` 
And having taken a cup, having given thanks, he said, `Take this and divide to yourselves, 
for I say to you that I may not drink of the produce of the vine till the reign of God may come.` 
And having taken bread, having given thanks, he brake and gave to them, saying, `This is my body, that for you is being given, this do ye -- to remembrance of me.` 
In like manner, also, the cup after the supping, saying, `This cup [is] the new covenant in my blood, that for you is being poured forth. 
`But, lo, the hand of him delivering me up [is] with me on the table, 
and indeed the Son of Man doth go according to what hath been determined; but wo to that man through whom he is being delivered up.` 
And they began to reason among themselves, who then of them it may be, who is about to do this thing. 
And there happened also a strife among them -- who of them is accounted to be greater. 
And he said to them, `The kings of the nations do exercise lordship over them, and those exercising authority upon them are called benefactors; 
but ye [are] not so, but he who is greater among you -- let him be as the younger; and he who is leading, as he who is ministering; 
for who is greater? he who is reclining (at meat), or he who is ministering? is it not he who is reclining (at meat)? and I -- I am in your midst as he who is ministering. 
`And ye -- ye are those who have remained with me in my temptations, 
and I appoint to you, as my Father did appoint to me, a kingdom, 
that ye may eat and may drink at my table, in my kingdom, and may sit on thrones, judging the twelve tribes of Israel.` 
And the Lord said, `Simon, Simon, lo, the Adversary did ask you for himself to sift as the wheat, 
and I besought for thee, that thy faith may not fail; and thou, when thou didst turn, strengthen thy brethren.` 
And he said to him, `Sir, with thee I am ready both to prison and to death to go;` 
and he said, `I say to thee, Peter, a cock shall not crow to-day, before thrice thou mayest disown knowing me.` 
And he said to them, `When I sent you without bag, and scrip, and sandals, did ye lack anything?` and they said, `Nothing.` 
Then said he to them, `But, now, he who is having a bag, let him take [it] up, and in like manner also a scrip; and he who is not having, let him sell his garment, and buy a sword, 
for I say to you, that yet this that hath been written it behoveth to be fulfilled in me: And with lawless ones he was reckoned, for also the things concerning me have an end.` 
And they said, `Sir, lo, here [are] two swords;` and he said to them, `It is sufficient.` 
And having gone forth, he went on, according to custom, to the mount of the Olives, and his disciples also followed him, 
and having come to the place, he said to them, `Pray ye not to enter into temptation.` 
And he was withdrawn from them, as it were a stone`s cast, and having fallen on the knees he was praying, 
saying, `Father, if Thou be counselling to make this cup pass from me --; but, not my will, but Thine be done.` -- 
And there appeared to him a messenger from heaven strengthening him; 
and having been in agony, he was more earnestly praying, and his sweat became, as it were, great drops of blood falling upon the ground. 
And having risen up from the prayer, having come unto the disciples, he found them sleeping from the sorrow, 
and he said to them, `Why do ye sleep? having risen, pray that ye may not enter into temptation.` 
And while he is speaking, lo, a multitude, and he who is called Judas, one of the twelve, was coming before them, and he came nigh to Jesus to kiss him, 
and Jesus said to him, `Judas, with a kiss the Son of Man dost thou deliver up?` 
And those about him, having seen what was about to be, said to him, `Sir, shall we smite with a sword?` 
And a certain one of them smote the servant of the chief priest, and took off his right ear, 
and Jesus answering said, `Suffer ye thus far,` and having touched his ear, he healed him. 
And Jesus said to those having come upon him -- chief priests, and magistrates of the temple, and elders -- `As upon a robber have ye come forth, with swords and sticks? 
while daily I was with you in the temple, ye did stretch forth no hands against me; but this is your hour and the power of the darkness.` 
And having taken him, they led and brought him to the house of the chief priest. And Peter was following afar off, 
and they having kindled a fire in the midst of the court, and having sat down together, Peter was sitting in the midst of them, 
and a certain maid having seen him sitting at the light, and having earnestly looked at him, she said, `And this one was with him!` 
and he disowned him, saying, `Woman, I have not known him.` 
And after a little, another having seen him, said, `And thou art of them!` and Peter said, `Man, I am not.` 
And one hour, as it were, having intervened, a certain other was confidently affirming, saying, `Of a truth this one also was with him, for he is also a Galilean;` 
and Peter said, `Man, I have not known what thou sayest;` and presently, while he is speaking, a cock crew. 
And the Lord having turned did look on Peter, and Peter remembered the word of the Lord, how he said to him -- `Before a cock shall crow, thou mayest disown me thrice;` 
and Peter having gone without, wept bitterly. 
And the men who were holding Jesus were mocking him, beating [him]; 
and having blindfolded him, they were striking him on the face, and were questioning him, saying, `Prophesy who he is who smote thee?` 
and many other things, speaking evilly, they spake in regard to him. 
And when it became day there was gathered together the eldership of the people, chief priests also, and scribes, and they led him up to their own sanhedrim, 
saying, `If thou be the Christ, tell us.` And he said to them, `If I may tell you, ye will not believe; 
and if I also question [you], ye will not answer me or send me away; 
henceforth, there shall be the Son of Man sitting on the right hand of the power of God.` 
And they all said, `Thou, then, art the Son of God?` and he said unto them, `Ye say [it], because I am;` 
and they said, `What need yet have we of testimony? for we ourselves did hear [it] from his mouth.` 

Lucas 23

Veja também

5 lições de liderança que Jesus ensinou na Bíblia

A importância da oração no ministério de Jesus