1 Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!
2 Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;
3 derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene.
4 Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere;
5 men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte.
6 Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
7 Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver.
8 Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler;
9 men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.
10 Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt.
11 Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si;
12 for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.
13 Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig!
14 Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder?
15 Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.
16 Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt;
17 og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i.
18 Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods;
19 og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad!
20 Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?
21 Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.
22 Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med!
23 Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne.
24 Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene!
25 Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
26 Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?
27 Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem.
28 Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende!
29 Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.
30 For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det.
31 Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!
32 Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.
33 Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!
34 For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.
35 La eders lender være ombundet og eders lys brennende,
36 og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på!
37 Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem.
38 Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de.
39 Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
40 Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
41 Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle?
42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
43 Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
44 Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
45 Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig,
46 da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro.
47 Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag;
48 men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres.
49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt!
50 Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført!
51 Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.
52 For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre,
53 far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
54 Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så;
55 og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så.
56 I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?
57 Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er?
58 For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel.
59 Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
1 At which time the myriads of the multitude having been gathered together, so as to tread upon one another, he began to say unto his disciples, first, `Take heed to yourselves of the leaven of the Pharisees, which is hypocrisy;
2 and there is nothing covered, that shall not be revealed; and hid, that shall not be known;
3 because whatever in the darkness ye said, in the light shall be heard: and what to the ear ye spake in the inner-chambers, shall be proclaimed upon the house-tops.
4 `And I say to you, my friends, be not afraid of those killing the body, and after these things are not having anything over to do;
5 but I will show to you, whom ye may fear; Fear him who, after the killing, is having authority to cast to the gehenna; yes, I say to you, Fear ye Him.
6 `Are not five sparrows sold for two assars? and one of them is not forgotten before God,
7 but even the hairs of your head have been all numbered; therefore fear ye not, than many sparrows ye are of more value.
8 `And I say to you, Every one -- whoever may confess with me before men, the Son of Man also shall confess with him before the messengers of God,
9 and he who hath denied me before men, shall be denied before the messengers of God,
10 and every one whoever shall say a word to the Son of Man, it shall be forgiven to him, but to him who to the Holy Spirit did speak evil, it shall not be forgiven.
11 `And when they bring you before the synagogues, and the rulers, and the authorities, be not anxious how or what ye may reply, or what ye may say,
12 for the Holy Spirit shall teach you in that hour what it behoveth [you] to say.`
13 And a certain one said to him, out of the multitude, `Teacher, say to my brother to divide with me the inheritance.`
14 And he said to him, `Man, who set me a judge or a divider over you?`
15 And he said unto them, `Observe, and beware of the covetousness, because not in the abundance of one`s goods is his life.`
16 And he spake a simile unto them, saying, `Of a certain rich man the field brought forth well;
17 and he was reasoning within himself, saying, What shall I do, because I have not where I shall gather together my fruits?
18 and he said, This I will do, I will take down my storehouses, and greater ones I will build, and I will gather together there all my products and my good things,
19 and I will say to my soul, Soul, thou hast many good things laid up for many years, be resting, eat, drink, be merry.
20 `And God said to him, Unthinking one! this night thy soul they shall require from thee, and what things thou didst prepare -- to whom shall they be?
21 so [is] he who is treasuring up to himself, and is not rich toward God.`
22 And he said unto his disciples, `Because of this, to you I say, Be not anxious for your life, what ye may eat; nor for the body, what ye may put on;
23 the life is more than the nourishment, and the body than the clothing.
24 `Consider the ravens, that they sow not, nor reap, to which there is no barn nor storehouse, and God doth nourish them; how much better are ye than the fowls?
25 and who of you, being anxious, is able to add to his age one cubit?
26 If, then, ye are not able for the least -- why for the rest are ye anxious?
27 `Consider the lilies, how do they grow? they labour not, nor do they spin, and I say to you, not even Solomon in all his glory was arrayed as one of these;
28 and if the herbage in the field, that to-day is, and to-morrow into an oven is cast, God doth so clothe, how much more you -- ye of little faith?
29 `And ye -- seek not what ye may eat, or what ye may drink, and be not in suspense,
30 for all these things do the nations of the world seek after, and your Father hath known that ye have need of these things;
31 but, seek ye the reign of God, and all these things shall be added to you.
32 `Fear not, little flock, because your Father did delight to give you the reign;
33 sell your goods, and give alms, make to yourselves bags that become not old, a treasure unfailing in the heavens, where thief doth not come near, nor moth destroy;
34 for where your treasure is, there also your heart will be.
35 `Let your loins be girded, and the lamps burning,
36 and ye like to men waiting for their lord, when he shall return out of the wedding feasts, that he having come and knocked, immediately they may open to him.
37 `Happy those servants, whom the lord, having come, shall find watching; verily I say to you, that he will gird himself, and will cause them to recline (at meat), and having come near, will minister to them;
38 and if he may come in the second watch, and in the third watch he may come, and may find [it] so, happy are those servants.
39 `And this know, that if the master of the house had known what hour the thief doth come, he would have watched, and would not have suffered his house to be broken through;
40 and ye, then, become ye ready, because at the hour ye think not, the Son of Man doth come.`
41 And Peter said to him, `Sir, unto us this simile dost thou speak, or also unto all?`
42 And the Lord said, `Who, then, is the faithful and prudent steward whom the lord shall set over his household, to give in season the wheat measure?
43 Happy that servant, whom his lord, having come, shall find doing so;
44 truly I say to you, that over all his goods he will set him.
45 `And if that servant may say in his heart, My lord doth delay to come, and may begin to beat the men-servants and the maid-servants, to eat also, and to drink, and to be drunken;
46 the lord of that servant will come in a day in which he doth not look for [him], and in an hour that he doth not know, and will cut him off, and his portion with the unfaithful he will appoint.
47 `And that servant, who having known his lord`s will, and not having prepared, nor having gone according to his will, shall be beaten with many stripes,
48 and he who, not having known, and having done things worthy of stripes, shall be beaten with few; and to every one to whom much was given, much shall be required from him; and to whom they did commit much, more abundantly they will ask of him.
49 `Fire I came to cast to the earth, and what will I if already it was kindled?
50 but I have a baptism to be baptized with, and how am I pressed till it may be completed!
51 `Think ye that peace I came to give in the earth? no, I say to you, but rather division;
52 for there shall be henceforth five in one house divided -- three against two, and two against three;
53 a father shall be divided against a son, and a son against a father, a mother against a daughter, and a daughter against a mother, a mother-in-law against her daughter-in-law, and a daughter-in-law against her mother-in-law.`
54 And he said also to the multitudes, `When ye may see the cloud rising from the west, immediately ye say, A shower doth come, and it is so;
55 and when -- a south wind blowing, ye say, that there will be heat, and it is;
56 hypocrites! the face of the earth and of the heaven ye have known to make proof of, but this time -- how do ye not make proof of [it]?
57 `And why, also, of yourselves, judge ye not what is righteous?
58 for, as thou art going away with thy opponent to the ruler, in the way give diligence to be released from him, lest he may drag thee unto the judge, and the judge may deliver thee to the officer, and the officer may cast thee into prison;
59 I say to thee, thou mayest not come forth thence till even the last mite thou mayest give back.`