1 {Dem Vorsänger. Von den Söhnen Korahs, ein Psalm.}

2 Ihr Völker alle, klatschet in die Hände! Jauchzet Gott mit Jubelschall!

3 Denn Jehova, der Höchste, ist furchtbar, ein großer König über die ganze Erde.

4 Er unterwarf uns die Völker, und die Völkerschaften unter unsere Füße.

5 Er erwählte für uns unser Erbteil, den Stolz Jakobs, den er geliebt hat. (Sela.)

6 Gott ist emporgestiegen unter Jauchzen, Jehova unter Posaunenschall.

7 Singet Gott Psalmen, {Eig. Singspielet} singet Psalmen; singet Psalmen unserem König, singet Psalmen!

8 Denn Gott ist König der ganzen Erde; singet Psalmen mit Einsicht! {Eig. Singet Maskil. S. die Anm. zu Ps. 32, Überschrift}

9 Gott regiert über die Nationen; Gott hat sich auf den Thron seiner Heiligkeit gesetzt.

10 Die Edlen der Völker haben sich versammelt und das Volk {O. als ein Volk} des Gottes Abrahams; denn die Schilde {d.h. die Fürsten, die Schirmherren} der Erde sind Gottes; er ist sehr erhaben.

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

2 Klapp i hender, alle folk, juble for Gud med fryderop.

3 For Herren, den Høieste, er forferdelig, en stor konge over all jorden.

4 Han legger folkeslag under oss og folkeferd under våre føtter.

5 Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. Sela.

6 Gud fór op under jubelrop, Herren under basuners lyd.

7 Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår konge, lovsyng!

8 For Gud er all jordens konge; syng en sang som gjør vis!

9 Gud er konge over folkene, Gud har satt sig på sin hellige trone.

10 Folkenes fyrster samler sig med Abrahams Guds folk; for jordens skjold hører Gud til, han er såre ophøiet.