1 Daher, heilige Brüder, Genossen der himmlischen Berufung, betrachtet den Apostel und Hohenpriester unseres Bekenntnisses, Jesum, 2 der treu ist dem, der ihn bestellt O. dazu gemacht hat, wie es auch Moses war in seinem ganzen Hause. Vergl. 4. Mose 12,73 Denn dieser ist größerer Herrlichkeit würdig geachtet worden als Moses, insofern größere Ehre als das Haus der hat, der es bereitet hat. 4 Denn jedes Haus wird von jemand bereitet; der aber alles bereitet hat, ist Gott. 5 Und Moses zwar war treu in seinem ganzen Hause als Diener, zum Zeugnis von dem, was hernach geredet werden sollte; 6 Christus aber als Sohn über sein Haus, dessen Haus wir sind, wenn wir anders die Freimütigkeit und den Ruhm der Hoffnung bis zum Ende standhaft festhalten.
7 Deshalb, wie der Heilige Geist spricht: "Heute, wenn ihr seine Stimme höret, 8 verhärtet eure Herzen nicht, wie in der Erbitterung, an dem Tage der Versuchung in der Wüste, 9 wo eure Väter mich versuchten, indem sie mich prüften, und sie sahen doch meine Werke vierzig Jahre. 10 Deshalb zürnte ich diesem Geschlecht und sprach: Allezeit gehen sie irre mit dem Herzen; aber sie haben meine Wege nicht erkannt. 11 So schwur ich in meinem Zorn: Wenn sie in meine Ruhe eingehen werden!" Ps. 95,7-1112 Sehet zu, O. mit Einschaltung der v 7-11: Deshalb (wie der Hl. Geist spricht: "Heute… eingehen werden!") sehet zu usw. Brüder, daß nicht etwa in jemand von euch ein böses Herz des Unglaubens sei in dem Abfallen vom lebendigen Gott, 13 sondern ermuntert euch selbst O. ermahnet einander jeden Tag, solange es heute heißt, auf daß niemand von euch verhärtet werde durch Betrug der Sünde. 14 Denn wir sind Genossen des Christus geworden, wenn wir anders den Anfang der Zuversicht bis zum Ende standhaft festhalten, 15 indem O. weil, od. solange als gesagt wird: "Heute, wenn ihr seine Stimme höret, verhärtet eure Herzen nicht, wie in der Erbitterung". 16 (Denn welche, als sie gehört hatten, haben ihn erbittert? Waren es aber nicht alle, die durch Moses von Ägypten ausgezogen waren? 17 Welchen aber zürnte er vierzig Jahre? Nicht denen, welche gesündigt hatten, deren Leiber W. Glieder in der Wüste fielen? 18 Welchen aber schwur er, daß sie nicht in seine Ruhe eingehen sollten, als nur denen, die ungehorsam gewesen waren? O. nicht geglaubt hatten. Vergl. 5. Mose 1,26; 5. Mose 14,4319 Und wir sehen, daß sie nicht eingehen konnten wegen des Unglaubens.)
He Nui kē ake a Īhu i a Mohi
1 Nā, e ōku tēina tapu, e te hunga kua uru nei ki tā te rangi karanga, whakaaroa a Īhu Karaiti, te Āpōtoro, te Tohunga Nui o te tikanga kua whakaaetia nei e tātou; 2 i pono nei ki tōna kaiwhakarite mai, i pērā anō me Mohi i tōna whare katoa. 3 I tika hoki kia nui ake te korōria mō tēnei tangata i tō Mohi, nō te mea nui ake i tō te whare te hōnore o te kaihanga. 4 He mea hanga hoki nā tētahi ngā whare katoa; ko te Atua ia te kaihanga o ngā mea katoa. 5 Ā, i pono anō a Mohi i roto i tōna whare katoa, i pērā me te pononga, hei whakaatu mō ngā mea ka kōrerotia i muri; 6 ko te Karaiti ia i rite ki te tama i tōna whare anō; ko tōna whare tonu hoki tātou, ki te ū tō tātou māia me te whakamanamana ki te mea e tūmanakohia atu nei, ā taea noatia te mutunga.
He Okiokinga mō te Hunga a te Atua
7 Nā, kia rite ki tā te Wairua Tapu i mea ai:
"Ki te rongo koutou ki tōna reo āianei,
8 kaua e whakapakeketia ō koutou ngākau,
kei pērā me o te whakatoinga,
i te rā o te whakamātautauranga i te koraha.
9 I ahau i whakamātautauria e ō koutou mātua, i ahau i āta mōhiotia,
e whā tekau ngā tau i kite ai rātou i āku mahi.
10 Nā, ka hōhā ahau ki taua whakatupuranga, ka mea,
‘Kotiti kē tonu ō rātou ngākau;
kāhore rātou e mōhio ki āku ara.’
11 Nā reira i riri ai ahau, i oati ai hoki:
‘E kore rātou e tae ki tōku okiokinga.’ "
12 Kia tūpato, e ōku tēina, kei noho te ngākau kino, whakapono kore i roto i tētahi o koutou; kei whakarērea te Atua ora. 13 Engari, me whakahau koutou tētahi i tētahi i tēnei rā, i tēnei rā, i te mea e kīia ana "Ko tēnei rā," kei whakapakeketia tētahi o koutou e te tinihanga o te hara. 14 Ka uru hoki tātou ki tā te Karaiti, ki te mea ka mau i a tātou te tīmatanga o te whakaaro pūmau, taea noatia te mutunga. 15 I te mea hoki e kōrerotia ana:
"Ki te rongo koutou ki tōna reo āianei,
kaua e whakapakeketia ō koutou ngākau,
kei pērā me o te whakatoinga."
16 Ko wai hoki i whakatoi i tō rātou rongonga? He teka ianei ko te hunga katoa i haere mai i Īhipa, a Mohi i ārahi rā? 17 I riri hoki ia ki a wai i ngā tau e whā tekau? He teka ianei ki te hunga i hara, i hinga rā ō rātou tinana ki te koraha? 18 I oati anō ia ki a wai, e kore rātou e tae ki tōna okiokinga? He teka ianei ki te hunga kīhai nei i whakapono? 19 Nā, ka kite nei tātou kīhai rātou i āhei te tae atu i te kore o te whakapono.