1 Ein Psalmlied Davids, vorzusingen.

2 Es stehe GOtt auf, daß seine Feinde zerstreuet werden, und die ihn hassen, vor ihm fliehen.

3 Vertreibe sie, wie der Rauch vertrieben wird; wie das Wachs zerschmilzt vom Feuer, so müssen umkommen die GOttlosen vor GOtt.

4 Die Gerechten aber müssen sich freuen und fröhlich sein vor GOtt und von Herzen sich freuen.

5 Singet GOtt, lobsinget seinem Namen! Machet Bahn dem, der da sanft herfährt! Er heißt HErr; und freuet euch vor ihm,

6 der ein Vater ist der Waisen und ein Richter der Witwen. Er ist GOtt in seiner heiligen Wohnung,

7 ein GOtt, der den Einsamen das Haus voll Kinder gibt, der die Gefangenen ausführet zu rechter Zeit und läßt die Abtrünnigen bleiben in der Dürre.

8 GOtt, da du vor deinem Volk herzogest, da du einhergingest in der Wüste, Sela,

9 da bebete die Erde, und die Himmel troffen vor diesem GOtt in Sinai, vor dem GOtt, der Israels GOtt ist.

10 Nun aber gibst du, GOtt, einen gnädigen Regen, und dein Erbe, das dürre ist, erquickest du,

11 daß deine Tiere drinnen wohnen können. GOtt, du labest die Elenden mit deinen Gütern.

12 Der HErr gibt das Wort mit großen Scharen Evangelisten.

13 Die Könige der Heerscharen sind untereinander Freunde, und die Hausehre teilet den Raub aus.

14 Wenn ihr zu Felde lieget, so glänzet es als der Tauben Flügel, die wie Silber und Gold schimmern.

15 Wenn der Allmächtige hin und wieder unter ihnen Könige setzet, so wird es helle, wo es dunkel ist.

16 Der Berg Gottes ist ein fruchtbarer Berg, ein groß und fruchtbar Gebirge.

17 Was hüpfet ihr großen Gebirge? GOtt hat Lust, auf diesem Berge zu wohnen, und der HErr bleibt auch immer daselbst.

18 Der Wagen Gottes ist viel tausendmal tausend; der HErr ist unter ihnen im heiligen Sinai.

19 Du bist in die Höhe gefahren und hast das Gefängnis gefangen; du hast Gaben empfangen für die Menschen, auch die Abtrünnigen, daß GOtt der HErr dennoch daselbst bleiben wird.

20 Gelobet sei der HErr täglich! GOtt legt uns eine Last auf, aber er hilft uns auch. Sela.

21 Wir haben einen GOtt, der da hilft, und den HErrn HErrn, der vom Tode errettet.

22 Aber GOtt wird den Kopf seiner Feinde zerschmeißen samt ihrem Haarschädel, die da fortfahren in ihrer Sünde.

23 Doch spricht der HErr: Ich will unter den Fetten etliche holen; aus der Tiefe des Meers will ich etliche holen.

24 Darum wird dein Fuß in der Feinde Blut gefärbet werden, und deine Hunde werden es lecken.

25 Man siehet, GOtt, wie du einherzeuchst, wie du, mein GOtt und König, einherzeuchst im Heiligtum.

26 Die Sänger gehen vorher, danach die Spielleute unter den Mägden, die da pauken.

27 Lobet GOtt den HErrn in den Versammlungen für den Brunn Israels.

28 Da herrschet unter ihnen der kleine Benjamin, die Fürsten Judas mit ihren Haufen, die Fürsten Sebulons, die Fürsten Naphthalis.

29 Dein GOtt hat dein Reich aufgerichtet. Dasselbe wollest du, GOtt, uns stärken; denn es ist dein Werk.

30 Um deines Tempels willen zu Jerusalem werden dir die Könige Geschenke zuführen.

31 Schilt das Tier im Rohr, die Rotte der Ochsen unter ihren Kälbern, die da zertreten um Geldes willen. Er zerstreuet die Völker, die da gerne kriegen.

32 Die Fürsten aus Ägypten werden kommen, Mohrenland wird seine Hände ausstrecken zu GOtt.

33 Ihr Königreiche auf Erden, singet GOtt, lobsinget dem HErrn, Sela,

34 dem, der da fährt im Himmel allenthalben von Anbeginn. Siehe, er wird seinem Donner Kraft geben.

35 Gebt GOtt die Macht! Seine Herrlichkeit ist in Israel und seine Macht in den Wolken.

36 GOtt ist wundersam in seinem Heiligtum. Er ist GOtt Israels; er wird dem Volk Macht und Kraft geben. Gelobt sei GOtt!

1 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

2 Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

3 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

4 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

5 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

6 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

7 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

8 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

9 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

10 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

11 Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

12 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

13 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

14 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

15 Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

16 Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

17 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

18 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

19 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

20 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

21 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

22 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

23 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

24 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

25 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

26 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

27 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

28 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

29 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

30 For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

31 Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

32 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

33 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

34 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

35 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

36 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!