1 Ein Loblied im höhern Chor. Wo der HERR nicht bei uns wäre, so sage Israel,

2 wo der HERR nicht bei uns wäre, wenn die Menschen sich wider uns setzen:

3 so verschlängen sie uns lebendig, wenn ihr Zorn über uns ergrimmte;

4 so ersäufte uns Wasser, Ströme gingen über unsre Seele;

5 es gingen Wasser allzu hoch über unsre Seele.

6 Gelobet sei der HERR, daß er uns nicht gibt zum Raub in ihre Zähne!

7 Unsre Seele ist entronnen wie ein Vogel dem Stricke des Voglers; der Strick ist zerrissen, wir sind los.

8 Unsre Hilfe steht im Namen des HERRN, der Himmel und Erden gemacht hat.

1 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

2 hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

3 da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

4 da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

5 da var de gått over vår sjel de stolte vann.

6 Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

7 Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

8 Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.