1 Ein Psalmlied Davids, vorzusingen.

2 Es stehe Gott auf, daß seine Feinde zerstreut werden, und die ihn hassen, vor ihm fliehen.

3 Vertreibe sie, wie der Rauch vertrieben wird; wie das Wachs zerschmilzt vom Feuer, so müssen umkommen die Gottlosen vor Gott.

4 Die Gerechten aber müssen sich freuen und fröhlich sein vor Gott und von Herzen sich freuen.

5 Singet Gott, lobsinget seinem Namen! Machet Bahn dem, der durch die Wüste herfährt - er heißt HERR -, und freuet euch vor ihm,

6 der ein Vater ist der Waisen und ein Richter der Witwen. Er ist Gott in seiner heiligen Wohnung,

7 ein Gott, der den Einsamen das Haus voll Kinder gibt, der die Gefangenen ausführt zu rechter Zeit und läßt die Abtrünnigen bleiben in der Dürre.

8 Gott, da du vor deinem Volk her zogst, da du einhergingst in der Wüste (Sela),

9 da bebte die Erde, und die Himmel troffen vor Gott, dieser Sinai vor dem Gott, der Israels Gott ist.

10 Du gabst, Gott, einen gnädigen Regen; und dein Erbe, das dürre war, erquicktest du,

11 daß deine Herde darin wohnen könne. Gott, du labtest die Elenden mit deinen Gütern.

12 Der HERR gab das Wort mit großen Scharen Evangelisten:

13 "Die Könige der Heerscharen flohen eilends, und die Hausehre teilte den Raub aus.

14 Wenn ihr zwischen den Hürden laget, so glänzte es wie der Taube Flügel, die wie Silber und Gold schimmern.

15 Als der Allmächtige die Könige im Lande zerstreute, da ward es helle, wo es dunkel war."

16 Ein Gebirge Gottes ist das Gebirge Basans; ein großes Gebirge ist das Gebirge Basans.

17 Was seht ihr scheel, ihr großen Gebirge, auf den Berg, da Gott Lust hat zu wohnen? Und der HERR bleibt auch immer daselbst.

18 Der Wagen Gottes sind vieltausendmal tausend; der HERR ist unter ihnen am heiligen Sinai.

19 Du bist in die Höhe gefahren und hast das Gefängnis gefangen; du hast Gaben empfangen für die Menschen, auch die Abtrünnigen, auf daß Gott der HERR daselbst wohne.

20 Gelobet sei der HERR täglich. Gott legt uns eine Last auf; aber er hilft uns auch. (Sela.)

21 Wir haben einen Gott, der da hilft, und den Herrn HERRN, der vom Tode errettet.

22 Ja, Gott wird den Kopf seiner Feinde zerschmettern, den Haarschädel derer, die da fortfahren in ihrer Sünde.

23 Der HERR hat gesagt: "Aus Basan will ich dich wieder holen, aus der Tiefe des Meeres will ich sie holen,

24 daß dein Fuß in der Feinde Blut gefärbt werde und deine Hunde es lecken."

25 Man sieht, Gott, wie du einherziehst, wie du, mein Gott und König, einherziehst im Heiligtum.

26 Die Sänger gehen vorher, die Spielleute unter den Jungfrauen, die da pauken:

27 "Lobet Gott den HERRN in den Versammlungen, ihr vom Brunnen Israels!"

28 Da herrscht unter ihnen der kleine Benjamin, die Fürsten Juda's mit ihren Haufen, die Fürsten Sebulons, die Fürsten Naphthalis.

29 Dein Gott hat dein Reich aufgerichtet; das wollest du, Gott, uns stärken, denn es ist dein Werk.

30 Um deines Tempels willen zu Jerusalem werden dir die Könige Geschenke zuführen.

31 Schilt das Tier im Rohr, die Rotte der Ochsen mit ihren Kälbern, den Völkern, die da zertreten um Geldes willen. Er zerstreut die Völker, die da gerne kriegen.

32 Die Fürsten aus Ägypten werden kommen; Mohrenland wird seine Hände ausstrecken zu Gott.

33 Ihr Königreiche auf Erden, singet Gott, lobsinget dem HERRN (Sela),

34 dem, der da fährt im Himmel allenthalben von Anbeginn! Siehe, er wird seinem Donner Kraft geben.

35 Gebet Gott die Macht! Seine Herrlichkeit ist über Israel, und seine Macht in den Wolken.

36 Gott ist wundersam in seinem Heiligtum. Er ist Gott Israels; er wird dem Volk Macht und Kraft geben. Gelobt sei Gott!

1 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

2 Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

3 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

4 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

5 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

6 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

7 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

8 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

9 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

10 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

11 Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

12 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

13 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

14 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

15 Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

16 Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

17 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

18 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

19 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

20 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

21 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

22 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

23 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

24 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

25 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

26 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

27 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

28 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

29 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

30 For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

31 Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

32 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

33 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

34 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

35 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

36 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!