1 So the king and Haman went to Queen Esther's banquet,2 and as they were drinking wine on the second day, the king again asked, "Queen Esther, what is your petition? It will be given you. What is your request? Even up to half the kingdom, it will be granted."3 Then Queen Esther answered, "If I have found favor with you, Your Majesty, and if it pleases you, grant me my life —this is my petition. And spare my people —this is my request.4 For I and my people have been sold to be destroyed, killed and annihilated. If we had merely been sold as male and female slaves, I would have kept quiet, because no such distress would justify disturbing the king. ""5 King Xerxes asked Queen Esther, "Who is he? Where is he —the man who has dared to do such a thing?"6 Esther said, "An adversary and enemy! This vile Haman!" Then Haman was terrified before the king and queen.7 The king got up in a rage, left his wine and went out into the palace garden. But Haman, realizing that the king had already decided his fate, stayed behind to beg Queen Esther for his life.8 Just as the king returned from the palace garden to the banquet hall, Haman was falling on the couch where Esther was reclining. The king exclaimed, "Will he even molest the queen while she is with me in the house?" As soon as the word left the king's mouth, they covered Haman's face.9 Then Harbona, one of the eunuchs attending the king, said, "A pole reaching to a height of fifty cubits "stands by Haman's house. He had it set up for Mordecai, who spoke up to help the king." The king said, "Impale him on it!"10 So they impaled Haman on the pole he had set up for Mordecai. Then the king's fury subsided.

1 Så kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester.2 Mens de satt og drakk vin, sa kongen også denne annen dag til Ester: Hvad er din bønn, dronning Ester? Den skal tilståes dig. Og hvad er ditt ønske? Var det enn halvdelen av riket, skal det opfylles.3 Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øine, konge, og tykkes det kongen godt, så la mitt liv bli mig gitt på min bønn, og mitt folks liv efter mitt ønske!4 For vi er solgt, både jeg og mitt folk, til å ødelegges, drepes og utryddes; var det enda bare til å være træler og trælkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd, men nu er vår fiende ikke i stand til å oprette kongens tap.5 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har dristet sig til å gjøre så?6 Ester svarte: En motstander og fiende, denne onde Haman der! Da blev Haman forferdet for kongens og dronningens åsyn.7 Kongen reiste sig i harme, forlot gjestebudet og gikk ut i slottshaven; men Haman blev tilbake for å be dronning Ester om sitt liv; for han skjønte at kongen hadde fast besluttet hans ulykke.8 Da så kongen kom tilbake fra slottshaven til huset hvor gjestebudet var blitt holdt, lå Haman bøid over den benk som Ester satt på; da sa kongen: Tør han endog øve vold mot dronningen her i mitt eget hus? Ikke før var dette ord gått ut av kongens munn, før de tildekket Hamans ansikt.9 Harbona, en av hoffmennene hos kongen, sa: Se, ved Hamans hus står det allerede en galge, femti alen høi, som han selv har latt gjøre i stand for Mordekai, han hvis ord engang var til så stort gagn for kongen. Da sa kongen: Heng ham i den!10 Så hengte de Haman i den galge han hadde gjort i stand for Mordekai, og kongens vrede la sig.