1 Korah son of Izhar, the son of Kohath, the son of Levi, and certain Reubenites —Dathan and Abiram, sons of Eliab, and On son of Peleth —became insolent [^1]2 and rose up against Moses. With them were 250 Israelite men, well-known community leaders who had been appointed members of the council.3 They came as a group to oppose Moses and Aaron and said to them, "You have gone too far! The whole community is holy, every one of them, and the LORD is with them. Why then do you set yourselves above the LORD's assembly?"4 When Moses heard this, he fell facedown.5 Then he said to Korah and all his followers: "In the morning the LORD will show who belongs to him and who is holy, and he will have that person come near him. The man he chooses he will cause to come near him.6 You, Korah, and all your followers are to do this: Take censers7 and tomorrow put burning coals and incense in them before the LORD. The man the LORD chooses will be the one who is holy. You Levites have gone too far!"8 Moses also said to Korah, "Now listen, you Levites!9 Isn't it enough for you that the God of Israel has separated you from the rest of the Israelite community and brought you near himself to do the work at the LORD's tabernacle and to stand before the community and minister to them?10 He has brought you and all your fellow Levites near himself, but now you are trying to get the priesthood too.11 It is against the LORD that you and all your followers have banded together. Who is Aaron that you should grumble against him?"12 Then Moses summoned Dathan and Abiram, the sons of Eliab. But they said, "We will not come!13 Isn't it enough that you have brought us up out of a land flowing with milk and honey to kill us in the wilderness? And now you also want to lord it over us!14 Moreover, you haven't brought us into a land flowing with milk and honey or given us an inheritance of fields and vineyards. Do you want to treat these men like slaves "? No, we will not come!"15 Then Moses became very angry and said to the LORD, "Do not accept their offering. I have not taken so much as a donkey from them, nor have I wronged any of them."16 Moses said to Korah, "You and all your followers are to appear before the LORD tomorrow —you and they and Aaron.17 Each man is to take his censer and put incense in it —250 censers in all —and present it before the LORD. You and Aaron are to present your censers also."18 So each of them took his censer, put burning coals and incense in it, and stood with Moses and Aaron at the entrance to the tent of meeting.19 When Korah had gathered all his followers in opposition to them at the entrance to the tent of meeting, the glory of the LORD appeared to the entire assembly.20 The LORD said to Moses and Aaron,21 "Separate yourselves from this assembly so I can put an end to them at once."22 But Moses and Aaron fell facedown and cried out, "O God, the God who gives breath to all living things, will you be angry with the entire assembly when only one man sins?"23 Then the LORD said to Moses,24 "Say to the assembly, 'Move away from the tents of Korah, Dathan and Abiram.'"25 Moses got up and went to Dathan and Abiram, and the elders of Israel followed him.26 He warned the assembly, "Move back from the tents of these wicked men! Do not touch anything belonging to them, or you will be swept away because of all their sins."27 So they moved away from the tents of Korah, Dathan and Abiram. Dathan and Abiram had come out and were standing with their wives, children and little ones at the entrances to their tents.28 Then Moses said, "This is how you will know that the LORD has sent me to do all these things and that it was not my idea:29 If these men die a natural death and suffer the fate of all mankind, then the LORD has not sent me.30 But if the LORD brings about something totally new, and the earth opens its mouth and swallows them, with everything that belongs to them, and they go down alive into the realm of the dead, then you will know that these men have treated the LORD with contempt."31 As soon as he finished saying all this, the ground under them split apart32 and the earth opened its mouth and swallowed them and their households, and all those associated with Korah, together with their possessions.33 They went down alive into the realm of the dead, with everything they owned; the earth closed over them, and they perished and were gone from the community.34 At their cries, all the Israelites around them fled, shouting, "The earth is going to swallow us too!"35 And fire came out from the LORD and consumed the 250 men who were offering the incense.36 The LORD said to Moses,37 "Tell Eleazar son of Aaron, the priest, to remove the censers from the charred remains and scatter the coals some distance away, for the censers are holy —38 the censers of the men who sinned at the cost of their lives. Hammer the censers into sheets to overlay the altar, for they were presented before the LORD and have become holy. Let them be a sign to the Israelites."39 So Eleazar the priest collected the bronze censers brought by those who had been burned to death, and he had them hammered out to overlay the altar,40 as the LORD directed him through Moses. This was to remind the Israelites that no one except a descendant of Aaron should come to burn incense before the LORD, or he would become like Korah and his followers.41 The next day the whole Israelite community grumbled against Moses and Aaron. "You have killed the LORD's people," they said.42 But when the assembly gathered in opposition to Moses and Aaron and turned toward the tent of meeting, suddenly the cloud covered it and the glory of the LORD appeared.43 Then Moses and Aaron went to the front of the tent of meeting,44 and the LORD said to Moses,45 "Get away from this assembly so I can put an end to them at once." And they fell facedown.46 Then Moses said to Aaron, "Take your censer and put incense in it, along with burning coals from the altar, and hurry to the assembly to make atonement for them. Wrath has come out from the LORD; the plague has started."47 So Aaron did as Moses said, and ran into the midst of the assembly. The plague had already started among the people, but Aaron offered the incense and made atonement for them.48 He stood between the living and the dead, and the plague stopped.49 But 14,700 people died from the plague, in addition to those who had died because of Korah.50 Then Aaron returned to Moses at the entrance to the tent of meeting, for the plague had stopped. [^3]

1 Korah, en sønn av Jishar, sønn av Kahat, Levis sønn, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, en sønn av Pelet, av Rubens ætt, tok en flokk med sig.2 De trådte fram for Moses, og sammen med dem to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utkåret til medlemmer av folkerådet, aktede menn.3 De flokket sig sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nu får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblandt dem; hvorfor ophøier I eder da over Herrens menighet?4 Da Moses hørte disse ord, falt han på sitt ansikt.5 Og han talte til Korah og hele hans flokk og sa: Imorgen skal Herren åpenbare hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, så han lar ham komme nær til sig; og den som han utvelger, ham vil han la komme nær til sig.6 Gjør nu dette: Ta eder ildkar, både Korah og hele hans flokk,7 og ha ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens åsyn imorgen, og den mann som Herren utvelger, han skal være den hellige. Det får nu være nok, I Levis barn!8 Og Moses sa til Korah: Hør nu, I Levis barn!9 Er det for lite for eder at Israels Gud har utskilt eder fra Israels menighet for å la eder komme nær til sig, så I skal utføre tjenesten ved Herrens tabernakel og stå for menighetens åsyn for å tjene den?10 Han har latt dig komme nær til, og med dig alle dine brødre, Levis barn; og nu attrår I endog prestedømmet!11 Derfor er du og hele din flokk oprørere mot Herren; for hvad er Aron, at I knurrer mot ham?12 Så sendte Moses bud efter Datan og Abiram, Eliabs sønner; men de sa: Vi kommer ikke.13 Er det ikke nok at du har ført oss op fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, siden du endog vil gjøre dig til hersker over oss?14 Heller ikke har du ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i eie; tenker du du kan synkverve disse folk? Vi kommer ikke15 Da blev Moses meget vred og sa til Herren: Vend dig ikke til deres offer! Ikke så meget som et asen har jeg tatt fra dem, og ikke en eneste blandt dem har jeg gjort noget ondt.16 Så sa Moses til Korah: Imorgen skal du og hele din flokk stille eder frem for Herrens åsyn, du og de og Aron!17 Og I skal ta hver sitt ildkar og legge røkelse på dem, og I skal bære hver sitt ildkar frem for Herrens åsyn, to hundre og femti ildkar, og du og Aron skal og ta hver sitt ildkar.18 Så tok de hver sitt ildkar og hadde ild i dem og la røkelse på dem; og de stilte sig ved inngangen til sammenkomstens telt, og likeså Moses og Aron.19 Og Korah samlet hele menigheten imot dem ved inngangen til sammenkomstens telt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele menigheten.20 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:21 Skill eder ut fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk.22 Men de falt ned på sitt ansikt og sa: Gud, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød! Vredes du på hele menigheten fordi om én mann synder?23 Da talte Herren til Moses og sa:24 Tal til menigheten og si: Gå bort fra hele plassen rundt omkring Korahs, Datans og Abirams bolig!25 Så stod Moses op og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham.26 Og han talte til menigheten og sa: Vik bort fra disse ugudelige menns telter, og rør ikke ved noget av det som hører dem til, forat I ikke skal bli bortrykket for alle deres synders skyld!27 Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams bolig, rundt omkring; men Datan og Abiram var gått ut og stod i inngangen til sine telt med sine hustruer og sine barn, både store og små.28 Og Moses sa: Derpå skal I kjenne at det er Herren som har sendt mig til å gjøre alle disse gjerninger, og at det ikke er av egen drift jeg gjør det:29 Dersom disse folk dør på samme måte som alle andre mennesker, eller de hjemsøkes på samme måte som alle andre mennesker, da har Herren ikke sendt mig;30 men dersom Herren gjør noget som ikke før er hendt - dersom jorden lukker op sin munn og sluker dem og alle deres, så de farer levende ned i dødsriket, da vet I at disse menn har foraktet Herren.31 Med det samme han hadde endt denne tale, da revnet jorden under dem;32 jorden lukket op sin munn og slukte dem og deres boliger og alle de folk som hørte Korah til, og alt det de eide,33 og de fòr levende ned i dødsriket med alle sine; jorden skjulte dem, og de omkom og blev utryddet av menigheten.34 Og hele Israel som stod rundt omkring dem, rømte da de hørte deres skrik; de sa: Jorden kunde sluke oss og.35 Og det fòr ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som hadde båret frem røkelsen.36 Da talte Herren til Moses og sa:37 Si til Eleasar, Arons sønn, presten, at han skal ta ildkarene ut av branden, men sprede glørne langt bort! For de er hellige,38 de ildkar som tilhørte disse menn som ved sin synd har forbrutt sitt liv; der skal gjøres tynne plater av dem til å klæ alteret med, for de bar dem frem for Herrens åsyn, og derfor er de hellige; og de skal være til et tegn for Israels barn.39 Så tok Eleasar, presten, de ildkar av kobber som de hadde båret frem de menn som var brent op, og lot dem hamre ut til plater til å klæ alteret med,40 forat Israels barn skulde komme i hu at ingen fremmed mann - ingen som ikke er av Arons ætt - skulde komme nær til for å brenne røkelse for Herrens åsyn, så det ikke skulde gå ham som det gikk Korah og hans flokk - således som Herren hadde talt til ham ved Moses.41 Men dagen efter knurret hele Israels barns menighet mot Moses og Aron og sa: Det er I som har slått Herrens folk ihjel!42 Da nu menigheten samlet sig imot Moses og Aron, vendte de sig begge mot sammenkomstens telt, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet åpenbarte sig.43 Og Moses og Aron gikk frem foran sammenkomstens telt,44 og Herren talte til Moses og sa:45 Gå bort fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk. Da falt de ned på sitt ansikt,46 og Moses sa til Aron: Ta ildkaret og ha ild fra alteret i det og legg røkelse på og skynd dig så bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens åsyn, hjemsøkelsen har begynt.47 Og Aron gjorde som Moses hadde sagt, og tok ildkaret og løp midt inn i flokken, og se, hjemsøkelsen hadde alt begynt blandt folket. Så la han røkelsen på og gjorde soning for folket,48 mens han stod der mellem de døde og de levende; da stanset hjemsøkelsen.49 Men det var fjorten tusen og syv hundre mann som døde under hjemsøkelsen, foruten dem som døde for Korahs skyld.50 Og Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til sammenkomstens telt; og hjemsøkelsen var stanset.