1 James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, To the twelve tribes scattered among the nations: Greetings.2 Consider it pure joy, my brothers and sisters, "whenever you face trials of many kinds,3 because you know that the testing of your faith produces perseverance.4 Let perseverance finish its work so that you may be mature and complete, not lacking anything.5 If any of you lacks wisdom, you should ask God, who gives generously to all without finding fault, and it will be given to you.6 But when you ask, you must believe and not doubt, because the one who doubts is like a wave of the sea, blown and tossed by the wind.7 That person should not expect to receive anything from the Lord.8 Such a person is double-minded and unstable in all they do.9 Believers in humble circumstances ought to take pride in their high position.10 But the rich should take pride in their humiliation —since they will pass away like a wild flower.11 For the sun rises with scorching heat and withers the plant; its blossom falls and its beauty is destroyed. In the same way, the rich will fade away even while they go about their business.12 Blessed is the one who perseveres under trial because, having stood the test, that person will receive the crown of life that the Lord has promised to those who love him.13 When tempted, no one should say, "God is tempting me." For God cannot be tempted by evil, nor does he tempt anyone;14 but each person is tempted when they are dragged away by their own evil desire and enticed.15 Then, after desire has conceived, it gives birth to sin; and sin, when it is full-grown, gives birth to death.16 Don't be deceived, my dear brothers and sisters.17 Every good and perfect gift is from above, coming down from the Father of the heavenly lights, who does not change like shifting shadows.18 He chose to give us birth through the word of truth, that we might be a kind of firstfruits of all he created.19 My dear brothers and sisters, take note of this: Everyone should be quick to listen, slow to speak and slow to become angry,20 because human anger does not produce the righteousness that God desires.21 Therefore, get rid of all moral filth and the evil that is so prevalent and humbly accept the word planted in you, which can save you.22 Do not merely listen to the word, and so deceive yourselves. Do what it says.23 Anyone who listens to the word but does not do what it says is like someone who looks at his face in a mirror24 and, after looking at himself, goes away and immediately forgets what he looks like.25 But whoever looks intently into the perfect law that gives freedom, and continues in it —not forgetting what they have heard, but doing it —they will be blessed in what they do.26 Those who consider themselves religious and yet do not keep a tight rein on their tongues deceive themselves, and their religion is worthless.27 Religion that God our Father accepts as pure and faultless is this: to look after orphans and widows in their distress and to keep oneself from being polluted by the world.

1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.16 Far ikke vill, mine elskede brødre!17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.