Atos 7 - Bíblia Online

O sumo sacerdote perguntou: Porventura é isto verdade? 
Estêvão respondeu: Irmãos e pais, ouvi. O Deus da glória apareceu a nosso pai Abraão, estando ele na Mesopotâmia, antes de habitar em Harã, 
e disse-lhe: Sai da tua terra e dentre tua parentela, e vem para a terra que eu te mostrar. 
Então saiu da terra dos caldeus e habitou em Harã. Dali, depois de falecer seu pai, passou por ordem de Deus para esta terra, onde vós agora habitais, 
e nela não lhe deu herança nem sequer o espaço de um pé; e prometeu dar-lha em posse e depois dele à sua posteridade, não tendo ele ainda filho. 
Deus disse que a sua posteridade seria peregrina em terra estrangeira, e que a escravizariam e maltratariam por quatrocentos anos; 
eu, disse Deus, julgarei a nação da qual forem escravos, e depois disto sairão e me servirão neste lugar. 
Deu-lhe a aliança da circuncisão; assim Abraão gerou a Isaque e o circuncidou ao oitavo dia; e Isaque gerou a Jacó, e Jacó aos doze patriarcas. 
Os patriarcas, tendo inveja de José, venderam-no para o Egito; mas Deus era com ele, 
e livrou-o de todas as suas tribulações, e deu-lhe graça e sabedoria perante Faraó, rei do Egito, que o constituiu governador do Egito e de toda a sua casa. 
Sobreveio, porém, uma fome em todo o Egito e em Canaã, e grande tribulação, e nossos pais não achavam que comer. 
Mas quando Jacó soube que havia trigo no Egito, enviou ali nossos pais pela primeira vez; 
na segunda, José descobriu-se a seus irmãos, e sua linhagem tornou-se manifesta a Faraó. 
Tendo José enviado mensageiros, mandou vir seu pai, Jacó, e toda a sua parentela, isto é, setenta e cinco pessoas. 
Jacó desceu ao Egito, e ali morreu ele e nossos pais; 
foram trasladados para Siquém e postos num túmulo que Abraão comprou por um certo preço em prata aos filhos de Emor em Siquém. 
À proporção que se aproximava o tempo da promessa que Deus fez a Abraão, crescia o povo, e multiplicava-se no Egito, 
até que se levantou ali outro rei, que não conhecia a José. 
Este rei usou de astúcia contra a nossa raça e afligiu nossos pais, ao ponto de fazê-los enjeitar seus filhos, para que não vivessem. 
Por esse tempo nasceu Moisés, e era formosíssimo. Por três meses criou-se na casa de seu pai; 
quando ele foi exposto, a filha de Faraó o recolheu e criou como seu próprio filho. 
Moisés foi instruído em toda a sabedoria dos egípcios, e era poderoso em palavras e obras. 
Mas quando ele completou quarenta anos, veio-lhe ao coração visitar seus irmãos, os filhos de Israel. 
Vendo um homem tratado injustamente, defendeu-o, e vingou ao oprimido, matando o egípcio. 
Ora ele julgava que seus irmãos entendiam que por mão dele Deus os libertava; mas eles não o entenderam. 
No dia seguinte apareceu a dois, quando brigavam, e procurou reconciliá-los, dizendo: Homens, vós sois irmãos; para que maltratais um ao outro? 
Mas o que fazia injúria ao seu próximo, repelia-o, dizendo: Quem te constituiu chefe e juiz sobre nós? 
Queres tu matar-me, como ontem mataste o egípcio? 
Moisés, ouvindo isto, fugiu, e tornou-se peregrino na terra de Midiã, onde gerou dois filhos. 
Passados mais quarenta anos, apareceu-lhe no deserto do monte Sinai um anjo do Senhor numa sarça em chama ardente. 
Quando Moisés viu isto, maravilhou-se da visão; e ao chegar-se para contemplá-la, ouviu-se esta voz do Senhor: 
Eu sou o Deus de teus pais, o Deus de Abraão, de Isaque e de Jacó. Moisés ficou trêmulo, e não ousava contemplá-la. 
Disse-lhe o Senhor: Tira as sandálias dos teu pés; porque o lugar em que estás, é uma terra santa. 
Vi, com efeito, o sofrimento do meu povo no Egito, ouvi o seu gemido, e desci para o livrar; vem agora, e eu te enviarei ao Egito. 
A este Moisés, a quem não reconheceram, dizendo: Quem te constituiu chefe e juiz? a este enviou Deus como chefe e libertador por mão do anjo que lhe apareceu na sarça. 
Foi este que os conduziu para fora, fazendo prodígios e milagres na terra do Egito, no Mar Vermelho e no deserto, por quarenta anos. 
Este é Moisés que disse aos filhos de Israel: Deus vos suscitará dentre vossos irmãos um profeta semelhante a mim. 
Este é aquele que esteve na igreja no deserto com o anjo que lhe falava no monte Sinai, e com os nossos pais; o qual recebeu oráculos de vida para vo-los dar, 
e a quem nossos pais não quiseram obedecer, antes o repeliram e nos seus corações voltaram ao Egito, 
dizendo a Aarão: Faze-nos deuses que vão adiante de nós; porque quanto a este Moisés que nos tirou da terra do Egito, não sabemos o que foi feito dele. 
Naqueles dias fizeram um bezerro e ofereceram sacrifício ao ídolo, e alegravam-se nas obras das suas mãos. 
Mas Deus voltou deles a sua face e os entregou ao culto das hostes do céu, como está escrito no livro dos profetas: Oferecestes-me, porventura, vítimas e sacrifícios Por quarenta anos no deserto, ó casa de Israel, 
E não levantastes a tenda de Moloque E a estrela do deus Renfã, Figuras que fizestes para as adorar? Assim remover-vos-ei para além de Babilônia. 
Nossos pais tiveram no deserto o tabernáculo do testemunho, como ordenou o que falou a Moisés, dizendo que o fizesse conforme o modelo que tinha visto; 
o qual também nossos pais, sob a direção de Josué, tendo-o por sua vez recebido, o introduziram na terra, ao conquistá-la das nações, que Deus expulsou da presença deles até os dias de Davi. 
Este achou graça diante de Deus, e pedia o achar um tabernáculo para a casa de Jacó. 
Salomão, porém, edificou-lhe uma casa. 
Mas o Altíssimo não habita em casas feitas por mãos; como disse o profeta: 
O céu é o meu trono, E a terra o escabelo dos meus pés; Que casa me edificareis, diz o Senhor, Ou qual é o lugar do meu repouso? 
Não fez, porventura, a minha mão todas estas coisas? 
Homens de dura cerviz e incircuncisos de coração e de ouvido, vós sempre resistis ao Espírito Santo; assim como fizeram vossos pais, também vós o fazeis. 
A qual dos profetas não perseguiram vossos pais? eles mataram os que dantes anunciaram a vinda do Justo, do qual vós agora vos tornastes traidores e homicidas, 
vós que recebestes a Lei por ministério de anjos, e não a guardastes. 
Ouvindo isto, enfureceram-se nos seus corações, e rangiam os dentes contra ele. 
Mas Estêvão, cheio do Espírito Santo, fitou os olhos no céu e viu a glória de Deus, e Jesus em pé à destra de Deus, 
e disse: Eis que vejo os céus abertos e o Filho do homem em pé à destra de Deus. 
Mas eles clamaram em alta voz, taparam os ouvidos e unânimes arremeteram-se contra ele 
e, lançando-o fora da cidade, apedrejaram-no. As testemunhas depuseram as suas capas aos pés de um moço chamado Saulo. 
Apedrejavam a Estêvão que invocava o Senhor e dizia: Senhor Jesus, recebe o meu espírito. 
Ele, ajoelhando-se, clamou em alta voz: Senhor, não lhes imputes este pecado. Tendo dito isto, adormeceu. 

Ypperstepresten sa da: Er dette sant? 
Han svarte: Brødre og fedre! Hør på mig: Herlighetens Gud åpenbarte sig for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han hadde bosatt sig i Karan, 
og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise dig! 
Så drog han ut fra kaldeernes land og bosatte sig i Karan. Og derfra lot Gud ham efter farens død flytte til dette land som I nu bor i; 
men han gav ham ikke arvelodd der, enn ikke en fotsbredd; og han lovte å gi ham det til eie, og hans ætt efter ham, enda han ikke hadde barn. 
Og Gud talte således: Hans ætt skal bo i utlendighet i et fremmed land, og de skal holde den i trældom og mishandle den i fire hundre år; 
og det folk som de skal træle under, vil jeg dømme, sa Gud, og derefter skal de dra ut derfra og tjene mig på dette sted. 
Og han gav ham omskjærelsens pakt; og så fikk han sønnen Isak, og omskar ham på den åttende dag, og Isak fikk sønnen Jakob, og Jakob blev far til de tolv patriarker. 
Og patriarkene bar avind mot Josef og solgte ham til Egypten; og Gud var med ham 
og fridde ham ut av alle hans trengsler, og gav ham nåde og visdom for Faraos, egypterkongens øine; og han satte ham til høvding over Egypten og hele sitt hus. 
Så kom det hungersnød over hele Egyptens land og Kana'an, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke føde. 
Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypten, sendte han våre fedre dit første gang; 
og annen gang blev Josef gjenkjent av sine brødre, og Josefs byrd kom til Faraos kunnskap. 
Da sendte Josef bud og kalte til sig sin far Jakob og hele sin slekt, fem og sytti sjeler. 
Så drog Jakob ned til Egypten, og han døde, han og våre fedre, 
og de blev ført til Sikem og lagt i den grav som Abraham kjøpte for en kjøpesum i sølv av Hemors barn i Sikem. 
Efter som nu tiden nærmet sig da det løfte skulde opfylles som Gud hadde gitt Abraham, tok folket til og blev mannsterkt i Egypten, 
inntil det fremstod en annen konge over Egypten, som ikke kjente Josef; 
han fór med svik mot vårt folk, og ved mishandling tvang han våre fedre til å sette sine nyfødte barn ut, så de ikke skulde holdes i live. 
På den tid blev Moses født, og han var fager for Gud; han blev i tre måneder fostret i sin fars hus, 
og da han var blitt utsatt, tok Faraos datter ham op, og fostret ham og tok ham i sønns sted. 
Og Moses blev oplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger. 
Men da han var blitt firti år gammel, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn, 
og da han så en lide urett, kom han ham til hjelp og hevnet den som blev mishandlet, og slo egypteren ihjel. 
Han tenkte da at hans brødre skulde forstå at Gud gav dem frelse ved hans hånd; men de forstod det ikke. 
Den næste dag kom han til dem mens de trettet, og han formante dem til å holde fred, han sa: I menn! I er brødre; hvorfor gjør I hverandre urett? 
Men han som gjorde sin næste urett, støtte ham fra sig og sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss? 
Vil du kanskje slå mig ihjel, som du igår slo ihjel egypteren? 
Men Moses flyktet for dette ords skyld, og blev en utlending i Midians land og fikk der to sønner. 
Og da firti år var til ende, åpenbarte en engel sig for ham i berget Sinais ørken i en brennende tornebusk. 
Da Moses så det, undret han sig over synet; men da han gikk bort for å se på det, kom en røst fra Herren: 
Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel, og vågde ikke å se på det. 
Og Herren sa til ham: Løs skoene av dine føtter! for det sted du står på, er hellig jord. 
Jeg har grant sett hvor mitt folk blir mishandlet i Egypten, og deres sukk har jeg hørt, og jeg er steget ned for å utfri dem. Og nu, kom, la mig sende dig til Egypten! 
Denne Moses som de fornektet, idet de sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer? ham sendte Gud til å være både høvding og redningsmann ved den engels hånd som åpenbarte sig for ham i tornebusken. 
Han var den som førte dem ut, idet han gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land og i det Røde Hav og i ørkenen i firti år. 
Han er den Moses som sa til Israels barn: En profet, likesom mig, skal Gud opreise eder av eders brødre. 
Han er den som i menigheten i ørkenen var med den engel som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre, han som mottok levende ord for å gi oss dem. 
Ham vilde våre fedre ikke være lydige, de støtte ham fra sig, og vendte sig i sitt hjerte til Egypten, og de sa til Aron: 
Gjør oss guder som kan dra foran oss! for denne Moses som førte oss ut av Egyptens land vi vet ikke hvad det er blitt av ham. 
Og de gjorde en kalv i hine dager og bar frem offer til avgudsbilledet, og de gledet sig over sine henders verk. 
Men Gud vendte sig bort, og overgav dem til å dyrke himmelens hær, som skrevet er i profetenes bok: Israels hus! gav I mig vel slaktoffer og andre offer i firti år i ørkenen? 
Nei, I bar med eder Moloks telt og guden Remfans stjerne, de billeder som I gjorde for å tilbede dem, og jeg vil flytte eder bort hinsides Babylon. 
Våre fedre hadde i ørkenen vidnesbyrdets telt, således som den som talte til Moses, bød ham å gjøre det efter det forbillede han hadde sett; 
dette tok våre fedre i arv, og førte det med Josva inn i de hedningers eiendomsland som Gud drev bort for våre fedre, inntil Davids dager. 
Han fant nåde hos Gud, og bad om at han måtte finne et bosted for Jakobs Gud. 
Men Salomo bygget ham et hus. 
Men den Høieste bor ikke i hus som er gjort med hender, således som profeten sier: 
Himmelen er min trone, og jorden en skammel for mine føtter; hvad hus vil I bygge mig, sier Herren, eller hvor er det sted jeg skal hvile på? 
Har ikke min hånd gjort alt dette? 
I hårde halser og uomskårne på hjerte og ører! I står alltid den Hellige Ånd imot, som eders fedre, således også I. 
Hvem av profetene forfulgte ikke eders fedre? De drepte dem som forut forkynte at den rettferdige skulde komme, han som I nu har forrådt og myrdet, 
I som mottok loven gitt ved engler og ikke har holdt den! 
Men da de hørte dette, stakk det dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham. 
Men han var full av den Hellige Ånd og skuet ufravendt op mot himmelen, og han så Guds herlighet, og Jesus stå ved Guds høire hånd, 
og han sa: Nu ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høire hånd! 
Da skrek de med høi røst og holdt for sine ører, og stormet alle som en inn på ham 
og drev ham ut av byen og stenet ham; og vidnene la sine klær av sig ved en ung manns føtter som hette Saulus. 
Og de stenet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd! 
Og han falt på kne og ropte med høi røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og som han hadde sagt dette, sov han inn. 

Atos 8

Veja também

Quem foram os pastores na história do Natal?

Como Jesus Cristo expressava o Seu amor?