1 Os apóstolos e os irmãos que estavam na Judéia, souberam que também os gentios haviam recebido a palavra de Deus.
2 Quando Pedro subiu a Jerusalém, disputavam com ele os que eram da circuncisão, dizendo:
3 Entraste em casa de homens incircuncisos, e comeste com eles.
4 Mas Pedro, começando a falar, lhes fez uma exposição por ordem, dizendo:
5 Eu estava na cidade de Jope orando, e em êxtase tive uma visão em que via descer um objeto, como se fora uma grande toalha que era baixada do céu pelas quatro pontas, e chegar até perto de mim;
6 olhando-a atentamente, eu notava, e vi quadrúpedes da terra, feras, répteis e aves do céu.
7 Ouvi também uma voz que me dizia: Levanta-te, Pedro; mata e come.
8 Mas eu respondi: De nenhum modo, Senhor, porque nunca entrou na minha boca coisa impura ou imunda.
9 Segunda vez falou a voz do céu: Ao que Deus purificou, não faças tu impuro.
10 Isto sucedeu por três vezes, e tudo tornou a recolher-se ao céu.
11 Logo três homens, enviados a mim de Cesaréia, pararam em frente à casa onde estávamos.
12 O Espírito disse-me que eu fosse sem escrúpulo com eles. Foram comigo também estes seis irmãos e entramos na casa daquele homem.
13 Ele nos referiu como vira o anjo em pé em sua casa, e que lhe dissera: Envia a Jope e chama a Simão, que tem por sobrenome Pedro,
14 o qual te anunciará as coisas pelas quais serás salvo, tu e toda a tua casa.
15 Começando eu a falar, desceu o Espírito Santo sobre eles como no princípio descera também sobre nós.
16 Lembrei-me da palavra do Senhor, como disse: João, na verdade, batizou com água, mas vós sereis batizados com o Espírito Santo.
17 Pois se Deus lhes deu o mesmo dom que dera também a nós, quando cremos no Senhor Jesus Cristo, quem era eu para que pudesse resistir a Deus?
18 Eles, depois de ouvir estas palavras, se apaziguaram, e glorificaram a Deus, dizendo: Assim, pois, Deus também aos gentios deu o arrependimento para a vida.
19 Aqueles, pois, que foram dispersos pela tribulação que houve por causa de Estêvão, passaram até Fenícia, Chipre e Antioquia, não anunciando a ninguém a palavra, senão somente aos judeus.
20 Mas alguns deles que eram de Chipre e de Cirene, quando foram a Antioquia, falavam também aos gregos, pregando-lhes o Senhor Jesus.
21 A mão do Senhor era com eles, e um grande número dos que creram, converteu-se ao Senhor.
22 A igreja em Jerusalém, tendo notícia disto, enviou Barnabé a Antioquia;
23 o qual, quando chegou e viu a graça de Deus, se alegrou, e exortava a todos a perseverar no Senhor com firmeza de coração;
24 porque era homem bom e cheio do Espírito Santo e de fé. Muita gente uniu-se ao Senhor.
25 Barnabé partiu para Tarso em busca de Saulo
26 e, tendo-o achado, levou-o a Antioquia. Durante um ano inteiro reuniram-se com a igreja, e instruíram muita gente; e em Antioquia os discípulos pela primeira vez foram chamados cristãos.
27 Naqueles dias desceram alguns profetas de Jerusalém a Antioquia;
28 e levantando-se um deles, chamado Ágabo, dava a entender pelo Espírito que haveria uma grande fome por todo o mundo; e ela sucedeu no reinado de Cláudio.
29 Os discípulos, cada um conforme as suas posses, resolveram enviar socorro aos irmãos que moravam na Judéia;
30 o que fizeram, enviando-o aos presbíteros por mão de Barnabé e de Saulo.
1 Apostlene og de brødre som var omkring i Judea, fikk da høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2 Da nu Peter kom op til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa:
3 Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem.
4 Men Peter begynte da fra først av og la det ut i sammenheng og sa:
5 Jeg var i byen Joppe og bad; da så jeg i en henrykkelse et syn: Det dalte ned noget, likesom en stor duk, som blev senket ned fra himmelen efter de fire hjørner, og det kom like bort til mig;
6 da jeg stirret på den og så nøie efter, blev jeg var jordens firføtte dyr og ville og krypende dyr og himmelens fugler.
7 Jeg hørte også en røst som sa til mig: Stå op, Peter! slakt og et!
8 Men jeg sa: Ingenlunde, Herre! aldri er noget vanhellig eller urent kommet i min munn.
9 En røst fra himmelen svarte mig da annen gang: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.
10 Dette skjedde tre ganger; og det blev alt sammen dradd op igjen til himmelen.
11 Og se, i det samme stod tre menn utenfor huset der jeg var; de var utsendt til mig fra Cesarea,
12 Og Ånden sa til mig at jeg skulde gå med dem uten å tvile; disse seks brødre drog også med mig; og vi kom inn i mannens hus.
13 Og han fortalte oss hvorledes han hadde sett engelen som stod i hans hus og sa til ham: Send bud til Joppe og hent til dig Simon som kalles med tilnavn Peter!
14 han skal tale ord til dig som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.
15 Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.
16 Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd.
17 Gav nu altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulde være i stand til å hindre Gud?
18 Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
19 De som nu var adspredt på grunn av den trengsel som opstod for Stefanus' skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn jøder.
20 Men iblandt dem var det nogen menn fra Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia, og der talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus.
21 Og Herrens hånd var med dem, og et stort tall kom til troen og omvendte sig til Herren.
22 Denne tidende kom da menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia;
23 da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren;
24 for han var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare blev vunnet for Herren.
25 Han drog da ut til Tarsus for å opsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia.
26 Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne.
27 I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia,
28 og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius.
29 Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea.
30 Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.