1 Vieram todas as tribos ter com Davi em Hebrom e disseram: Eis-nos aqui, somos teus ossos e tua carne.

2 Em tempos idos quando Saul era rei sobre nós, eras tu o que fazias que Israel saísse e entrasse. Jeová te disse: Tu apascentarás o meu povo de Israel, e tu serás príncipe sobre Israel.

3 Todos os anciãos de Israel vieram ter com o rei em Hebrom, e o rei Davi fez com eles aliança em Hebrom diante de Jeová. Ungiram a Davi rei sobre Israel.

4 Tinha Davi trinta anos quando começou a reinar, e reinou quarenta anos.

5 Em Hebrom reinou sete anos e seis meses sobre Judá: e em Jerusalém reinou trinta e três anos sobre todo o Israel e Judá.

6 Foi o rei com seus homens a Jerusalém contra os jebuseus, que habitavam naquela terra; os quais disseram a Davi: Não entrarás aqui, porque os cegos e os coxos te repelirão, querendo dizer com isso: Davi não poderá entrar aqui.

7 Todavia Davi tomou a fortaleza de Sião: esta é a cidade de Davi.

8 Disse Davi naquele dia: Todo o que ferir os jebuseus, suba ao canal e fira os cegos e os coxos, a quem a alma de Davi aborrece. Por isso se diz: Nem cego nem coxo entrará na casa.

9 Davi habitou na fortaleza, e chamou-lhe a cidade de Davi. Levantou edifícios ao redor desde Milo, e para dentro.

10 Davi ia-se engrandecendo cada vez mais, porque Jeová, Deus dos exércitos, era com ele.

11 Hirão, rei de Tiro, enviou mensageiros a Davi, e madeira de cedro, e carpinteiros e pedreiros, que edificaram uma casa para Davi.

12 Reconheceu Davi que Jeová o tinha estabelecido rei sobre Israel, e que tinha exaltado o reino dele por amor do seu povo de Israel.

13 Tomou Davi para si ainda concubinas e mulheres de Jerusalém, depois que viera de Hebrom; e nasceram a Davi mais filhos e filhas.

14 Estes são os nomes dos que lhe nasceram em Jerusalém; Samua, Sobabe, Natã e Salomão;

15 Ibar, Elisua, Nefegue e Jafia;

16 Elisama, Eliada e Elifelete.

17 Quando os filisteus ouviram que Davi fora ungido rei sobre Israel, subiram todos em busca dele; o que ouvindo, Davi desceu à fortaleza.

18 Os filisteus tinham vindo, e se tinham espalhado pelo vale de Refaim.

19 Davi consultou a Jeová, dizendo: Subirei contra os filisteus? entregar-mos-ás nas mãos? Respondeu Jeová a Davi: Sobe, pois, sem falta, te entregarei nas mãos os filisteus.

20 Veio Davi a Baal-Perazim, e ali os derrotou. Ele disse: Jeová rompeu os meus inimigos diante de mim, como as águas rompem barreiras. Por isso chamou o nome daquele lugar Baal-Perazim.

21 Os filisteus deixaram lá os seus ídolos, e Davi e seus homens os levaram.

22 Os filisteus tornaram a subir, e espalharam-se pelo vale de Refaim.

23 Quando Davi consultou a Jeová, respondeu Ele: Não subirás; toma por detrás deles, e dá sobre eles por defronte das balsamárias.

24 Ao ouvires o som de passos pelas copas das balsamárias, apressar-te-ás, porque Jeová marcha diante de ti para ferir ao arraial dos filisteus.

25 Fez Davi, como Jeová lhe havia ordenado; e feriu os filisteus desde Geba até Gezer.

1 Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Her er vi; vi er av samme kjød og blod som du.

2 Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.

3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel.

4 David var tretti år gammel da han blev konge, og han regjerte i firti år.

5 I Hebron regjerte han over Juda i syv år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i tre og tretti år over hele Israel og Juda.

6 Så drog kongen og hans menn til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet; men de sa til David: Du kommer aldri inn her; blinde og lamme skal drive dig bort med de ord: David kommer aldri inn her.

7 Men David inntok allikevel Sions borg, det er Davids stad.

8 Den dag sa David: Hver den som slår jebusittene og trenger frem til vannledningen og slår de lamme og blinde som hater David [han skal være høvding og fører]. Derav kommer det ord: En blind og en lam skal ikke komme inn i huset.

9 David tok sin bolig i borgen og kalte den Davids stad; og David bygget rundt omkring fra Milo og innover.

10 David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.

11 Og Hiram, kongen i Tyrus, skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte tømmermenn og stenhuggere; og de bygget et hus for David.

12 Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel, og at han hadde hevet hans rike høit for sitt folk Israels skyld.

13 David tok ennu flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem efterat han var kommet fra Hebron, og han fikk ennu flere sønner og døtre.

14 Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab og Natan og Salomo

15 og Jibbar og Elisua og Nefeg og Jafia

16 og Elisama og Eljada og Elifelet.

17 Da filistrene hørte at David var blitt salvet til konge over Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ned til borgen.

18 Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.

19 Da spurte David Herren: Skal jeg dra ut mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Jeg vil gi filistrene i din hånd.

20 Så kom David til Ba'al-Perasim, og der slo han dem, og han sa: Herren har brutt igjennem mine fiender foran mig, som vann bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim*. / {* gjennembryteren.}

21 Der lot de efter sig sine avgudsbilleder, og David og hans menn tok dem med sig.

22 Men filistrene drog ut ennu en gang og spredte sig utover i Refa'im-dalen.

23 Og David spurte Herren, men han sa: Du skal ikke dra dit op; gå omkring så du kommer bakenfor dem, og gå så på dem midt for baka-trærne,

24 og når du hører lyden av skritt i baka-trærnes topper, da skynd dig! For da har Herren draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.

25 David gjorde således som Herren hadde befalt ham; og han slo filistrene og forfulgte dem fra Geba til bortimot Geser.